13.1.15

Tips: Ermemaskene på ovenfraogned-jakker

Barnelopper og andre jakker jeg har mekka mønster til strikkes ovenfra og ned. Det betyr at når salen er strikka ferdig deles den i en del bole og to deler som skal bli ermer.


Jeg liker best å sette ermemaskene på en løs kabel, da blir det så mye lettere når jeg skal plukke opp maskene etterpå. Men ulempen er at kabelen - særlig hvis man setter på endestykkene - svinger rundt og lager rot av alt garn og arbeid som jeg holder på med i bolen. Så det jeg har funnet ut er at det beste er å stikke en sikkerhetsnål gjennom det lille hullet som er i kabelen og feste endene på innsiden av plagget.


Jeg veit ikke om det er et sånn hull i alle kabler, men på KnitPros' er det det i hvert fall. 

12.1.15

Provisorisk opplegg

På barnekofta Barnelopper er det brukt provisorisk opplegg. Hva er fordelene og hva er ulempene? Og hvordan gjør du det?
Jeg skrev nylig om det, men siden det er blitt høyaktuelt med Barnelopper kan jeg ta det på nytt igjen.

Den absolutt viktigste grunnen til å bruke denne teknikken er at du slipper en for stor eller for liten halsåpning når du begynner ovenfra - sånn som Barnelopper gjør. Starten på jakka (eventuelt genseren) begynner litt lenger ned, med litt større åpning enn ferdig størrelse.
Når jakka er ferdig plukker du opp de provisoriske maskene og strikker vrangborden oppover. Hvis da strikkefastheten er blitt litt annerledes enn du har tenkt den ville bli kan du styre om du vil ha en kort vrangbord, altså en åpen, videre enn det som står i mønsteret, eller at vrangborden må strikkes lenger, flere omganger, for å få en tettere hals enn det som står i mønsteret.

Sjekk denne videoen:



Hvis det er noen ulemper er det vel at når jakka er ferdig så er det kjedelig å begynne på den kanten. Hvis du syns det er så kjedelig at du ikke ønsker det, da står det fritt til å legge opp antall masker anbefalt i mønsteret, strikke vrangborden og bare glemme den provisoriske oppleggeskanten.

Du kan også, hvis åpningen blir veldig stor også felle noen masker i vrangborden. For eksempel kan hvert tredje par med vrangmasker strikkes sammen på nestsiste omgang, eller som i den kanten som er beskrevet i dette mønsteret, 6-10 masker på siste omgang med rettmasker i rullekanten. 

11.1.15

Barnelopper

I går publiserte jeg et nytt strikkemønster, Barnelopper, på norsk og engelsk. Det er ei barnejakke i 5 størrelser, fra 1 år til 9. Den strikkes ovenfra og ned, med provisorisk opplegg og klippekant. En skikkelig utfordring med andre ord.

Nei da, jeg bare tøyser, det er bare å følge mønsteret - det er på 10 sider.

Min første modell, i restegarn av Wollmeise
Dette er det første mønsteret jeg har hatt en til å teststrikke en jakke i hver størrelse. Selv om det blir endel å koordinere så har det gått overraskende bra.

Det som kanskje var verre med dette mønsteret var at det starta veldig dårlig ut - jeg hadde glemt en økning, og da jeg la inn den hadde jeg glemt å justere de forkorta omgangen som er i nakken. Og mens teststrikkerene mine sleit og svetta i oktober forberedte jeg strikkekurs i Karlstad og reise til Wool Week på Shetland så jeg var ikke helt tilsted.

Jannes Finull-variant 
Og sånn er det når man lager mønster sjøl, man tror det er de andre som gjør feil. Så jeg brukte litt tid på å fange opp at det var en kjempefeil i mønsteret mitt. Jeg beklager så mye, Vy!

Hanne S.s gutte-modell i Finull-rester 
Og - som om det ikke var nok, for første gang skulle mønsteret mitt komme samtidig på norsk og engelsk også. Så det har vært mange tråder å holde i - det føles som et ordentlig design moment som det heter så pent på engelsk. Det har vært en fest av en jakke, og har dere sett de flotte modellene som er strikka opp?
Judiths Frost-utgave. Neida, den heter Sørlandsloppa :) 
Mønsteret er til salgs her. Det koster 40 kroner + MVA (50,-).

Ut kommende uke tenkte jeg at jeg skulle bruke litt tid på hver av de forskjellige teknikkene jeg har brukt i mønsteret, for dem som trenger det: Provisorisk oppleggskant, forkorta rader, opplukking til knappekantene og klipping. At jakka strikkes ovenfra er jo ikke noe problem, det betyr jo bare økninger framfor fellinger i salen (men jeg har et par triks som jeg tenkte jeg skulle dele med meg også på det).

5.1.15

Kjøreposen Løv er retta

Da Jane strikka den største utgaven av Kjøreposen Løv - den kommer i 3 størrelser - oppdaga hun to feil i mønsteret.


Hvis du har kjøpt mønsteret skal du ha fått beskjed via Ravelry, men hvis du ikke er medlem eller har fått mønsteret av meg som gave vil du ikke ha fått en oppdatering.

Dette er rettelsene på den største utgaven (6-9 måneder):
* Ermet var for kort til å øke så mange ganger i den sekvensen som jeg hadde foreslått. Jeg har i stedet lagt til 2 masker i oppleggskanten så nå er det mulig å øke rett antall masker og få rett lengde samtidig.


* Tallet jeg oppgav etter alle raglansfellingene var nok et ønsketall. Eller et tall som er blitt stående igjen etter en tidligere versjon. Uansett, det er retta til 62 m, da har man felt 21 ganger.

Dette er det som er retta. Pluss at jeg la til et punktum etter 2 så det blei andre i stedet fo to … men det var det kanskje ikke nødvendig å si? 

22.12.14

De pedagogiske vottene

Mitt bidrag til den nye e-boka Flere votter fra eventyrskogen er Geitekillingen som kunne telle til ti, et passende par votter før det store Prøysen-året bare er et minne. 

Da jeg viste dem fram for dem andre i Vottelauget syns de grisen var litt rar.
- Hvilket dyr er det? kom det unisont. 


En skikkelig streng gris, det der! I tillegg så syntes det at tomlene var noe uheldig plassert også. 
Tilbake til tegnebordet. 

Teststrikka av Tori, modellert av Frida
Men jeg er veldig fornøyd med sluttresultatet, også julegrisen. Et par votter som passer en førskolelærer, kanskje? 


De avbilda vottene er strikka i Malsen og mors Shetland Soft, som gjør dem tynne, kanskje som overgangsvotter, eller finere byvotter på en mild vinterdag? De har en enkel ribbemansjett. 

Siden de to vottene har forskjellig mønster blir det kanskje lettere å strikke vott nummer to. Dette er en damestørrelse, men med litt tykkere garn (Rauma Mitu? Finull?) så vil den lett passe en herre. 



16.12.14

Skogmennesker

På tur i skogen på søndag gikk jeg og funderte på det, fins det skogmennesker (og da i motsetning til utsiktsmennesker)?
Bakgrunnen er at jeg er gift med en som "hater" østlandsskogene; vi kan ikke gå én tur uten at han nevner at det er kjedelig, det er formålsløst, for ikke å snakke om meningsløst, å gå turer i Oslo-området.
- Man kommer jo ingen sted!

(Han glemmer at man ofte kommer til en seter med boller, vafler, kaffe og do da.)


Det er ikke det at jeg har noe imot utsiktsturer. Jeg er veldig glad i utsiktsturer jeg også, og jeg skjønner tankegangen om at det gir et mål: Opp en topp, ned en topp. Men det er det jo å gå til Ullevålseter, Frognerseteren, Linderudkollen og Lilloseter også da, et mål.


Jeg er veldig glad i gå i skogen, og har imotsetning til mannen min en utrolig god stedsans. Jeg kan ha vært ved nordsiden av ett tre én gang, og kommer jeg sørfra kjenner jeg igjen treet. Ikke at jeg alltid finner tilbake til treet, altså, men jeg kjenner meg igjen. For meg er en skog et sted jeg beveger meg fritt og uredd i. Jeg syns skoger er interessante, inviterende og spennende.
Og -
- Tenk om jeg finner sopp!

Vottelauget har i dag gitt ut ny e-bok i serien Votter fra Eventyrskogen  
Eller tenk om jeg skulle finne et vakkert lys, et stolpebryn (en sånn åpning med høye furuer som ser ut som greske tempelsøyler), en avrunda høyde eller en sti som har en interessant bøy?


Eller en stamme som har falt. Den stammen vil for alltid være forbundet med stedet jeg fant den, på søndag. Stien, trærne på andre siden, lysløpa ved siden av, den svake hellinga mot det bratte fallet. Kanskje andre med samme stedsans som jeg har kjenner igjen denne stammen med én gang?


Jeg personlig syns det å gå i skogen er å gå inn i meg sjøl, så ja, jeg tror at noen av oss er mer skogmennesker enn utsiktsmennesker. Og derfor tror jeg også at det er der eventyrene kommer fra. Uten skoger, ingen eventyr.

Vottene Skogfeens hage av Tori Seierstad - strikka i Finull.
Det er ingen som sitter på en topp og lager eventyr om Grantreet, om Skogfeen, om Askeladden, om Geitekillingen, om Eventyrløv, om Askepott og om Heksas hus - som i tillegg lå langt inni skogen. Kanskje Grantreet og Geitekillingen skiller seg ut blant disse, kanskje det til nød er mulig å sitte i en leilighet i en storby og tenke ut et eventyr, men vis meg den som går opp til en topp og tenker ut skumle varelser.

Jeg ser ut til å ha Naturvernforbundet på min side i saken. Hva tror du, hører eventyrene og skogen sammen?  

11.12.14

Koftevogntepper

I disse koftetider, har du sett jeg har et par vogntepper som er laget av gamle, norske mønstre?
Det ene teppet, Valdresmarsjen, er et teppe satt sammen av border fra boka til Annichen Sibbern Bøhn, Norske strikkemønstre fra 1929.


Den er ikke til salgs som enkeltmønster, bare som en del av e-boka mi med 6 vogntepper. Modellen som er avbilda er strikka i Wollmeise, derfor har den også stoff på baksiden. Superwash-behandla garn er utrolig vakkert og praktisk som gaver, men trådsprangene på baksiden hekter seg lett fast i ting det ikke skal hekte seg i.


I motsetning til ubehandla ull, der trådsprangene vil tove seg lett på baksiden ved bruk. Det andre  vognteppe med koftemønster er uten stoff, og det selger jeg som frittstående mønster også, til 37,50. Det er Osloteppet, basert på et gammelt koftemønster som heter Oslokofta.


Det er strikka i Shetland Soft og er lett som en fjør. Men fortsatt varmt fordi det er strikka i mønsterstrikk.


Og så har jeg et mønster til, Åh, Vestland, Vestland, men det får bli omtalt en annen gang - jeg har glemt å publisere det mønsteret.