24.5.15

Å forstrekke en lue

Jeg sto og bladde i hageblader på Narvesen i dag. Det var et stor utvalg der. Et veldig stort utvalg. Og jeg bladde meg igjennom det ene etter det andre, 10-15 stykker. Alle vakre, alle pene, alle helt sikkert veldig bra.
Men hvor er humoren? Hvor er de mislykka hagene, de halvferdige hagene, de feilplanta, ødelagte, tufsete hagene? Det er jo det hele hageverden består av, i hvert fall husker jeg det som 96 %.


Hvis jeg skal snakke om det jeg egentlig snakker om i denne bloggen så er bildet over en mislykka hage. Er det noen som kan se at det faktisk står 2015 i det blå der? Og den fasongen, er det ikke noe feil med propopsjonene der?

La oss bla litt tilbake.
Den norske strikkedesigneren Torirot spurt om jeg kunne teststrikke den nye Sjølingstadlua, det strikkemønsteret som skal være lua for strikketreffet på Sjølingstad i midten av september.

Foto: Torirot
Toris mønster kommer både som alpelue og topplue, og jeg blei helt forelska i den brune alpelueversjonen. Er den ikke vakker? Eikeløvene på luene forbindes med Sørlandet og Sjølingstad så det er en god kombinasjon å presentere strikkedagen og fabrikken.

Med mitt lager av Shetland Soft var det naturlig at det var det jeg skulle bruke.


Siste punktet i mønsteret er at lua skal strekkes (blokkes) i våt tilstand over en tallerken for å få den karakteristiske alpeluefasongen. Og
a) enten var tallerken litt større enn anbefalt i mønsteret, eller
b) var nok ikke Shetland Soft så velegnet til å strekkes i våt tilstand.
Jeg hadde ikke tid til å gjøre noe med det før lua skulle fotograferes på modellen på Hadeland Glassverk så det blei satt i klyper i lua for at modellen ikke skulle få hele lua ned i ansiktet. Men, det fungerte greit det.


Det gjelder bare å skjule klemmene ... godt.

Men etter fotograferinga kunne jeg rette opp feila fra i går, for det går bra, nemlig. Jeg la lua i bløt i 30 minutter klemte ut så mye vann jeg kunne og lot den tørke igjen. Underveis var jeg på den og strakk den i lengden (men ikke i bredden igjen).


Lua blei som ny igjen. Den veier 76 gram og det er fortsatt ikke synlig at det står 2015 i den blå skriften, men den sitter i hvert fall som den skal, uten klemme. Det er alltid noe ugress, selv i de perfekte hagene.
Eh, eller hva det var jeg snakka om.


Luemønsteret komme i to utgaver, alpelue og topplue: det kommer både på engelsk og norsk og er en gave til alle fra Torirot design. Jeg er veldig fornøyd med min. 

20.5.15

En reise med sjal

Maria som har podcasten Stitched in Sweden (hun er amerikansk så hun snakker engelsk) har designa et par blondesjal. Jeg strikka første, Swedish Spring-sjalet for en måneds tid siden, og plutselig var jeg bitt av sjalbasillen igjen. Da hun publiserte sjal nr to i løpet av kort tid og annonserte en samstrikk i mai kasta jeg meg på Lattice.

Det er veldig deilig å strikke andres mønstre fra tid til annen, og ikke minst å strikke noe som er lett og kan fraktes med overalt. I motsetning til mine jakker ... Siden jeg også deltar i en annen samstrikk for tida ("double dipping") der man skal strikke av lageret sitt fant jeg fant jeg fram noe entråda garn fra svenske Järbo som jeg har hatt liggende en stund, Gästrik.


Sjal er det optimale reisestrikketøyet.

På kajakktur
På parsellen 
Og så fikk det være med meg til Berlin og Berlin Yarn Festival 2015. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle bli ferdig med det i løpet av de dagene jeg var der, og det klarte jeg også.

Maria-møte på Gardermoen
Men dette sjalet har mer ved seg enn at det har vært med meg på reise. På Gardermoen, på vei til Berlin, møtte jeg Ellen som skulle til Riga. Hun satt og strikket på Swedish Spring-sjalet som jeg nevnte over her. Så man kan si det var et møte mellom Ellen, Maria og meg.

Og ikke nok med det, en av dem som står bak bloggen til Järbo, Maja fra Majas manufaktur, var en av dem som var med til Berlin - heller ikke det visste jeg på forhånd.

Jeg fortsatte å strikke overalt, også under truende skyer.

På søndagsmarkedet i Berlin
Med kaffe i Potsdam
Og endelig, der kunne jeg felle av siste maske og begå turistting. Men det er noe med oss strikkere. Vi ser strikking overalt og ut av parken til slott Sans Souci så jeg en modell som ba om å få et sjal over skuldrene.

Dette beviser at elskerinner lever evig ...
Jeg må innrømme jeg har litt dårlig samvittighet fordi jeg brukte henne som modell, parken står på UNESCOs verdensarvliste så jeg burde vist mer respekt. Jeg kvapp skikkelig da jeg sto og danderte og jeg plutselig hørte politi-sirene!

Og nå er endelig sjalet ferdig.

Sjalet er strekt vått ("blokka")
Og alt som var rynkete er nå som viktoriansk blonde
Klar, ferdig, bruk
Mønsteret er veldig enkelt å følge, med gode diagram som er enkle og intuitive hvis man er god på å lese sjaldiagram. Sjalet mitt veier 76 gram, det vil si at jeg faktisk har nok igjen av garnet mitt til å lage enda ett ... Og jeg er veldig fornøyd med garnet også. Det passer kjempebra til blondesjal, og det var veldig bra at jeg hadde akkurat disse to fargene, lys- og mørk grå.

Det eneste jeg hadde problem med i mønsteret var at jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle strikke hjørnet nederst. Det er forklaringer i mønsteret, men jeg måtte improvisere - i hvert fall følte jeg at det var det jeg gjorde. Kanskje det burde vært med noen bilder eller en lenke til en Youtube-video akkurat der?

Men nå kjenner jeg at det er på tide å designe et eget sjal snart, dette var moro.

13.5.15

Kald på henda? Et 17. mai-innlegg

Det ser ikke så lovende ut, dette været for 17. mai-helga. I hvert fall ikke over Østlandet. Typisk bunadvær, med andre ord. Men hva med hendene på en sånn dag?

Anne, en av Vottelaugets åtte laugmedlemmer har strikka opp et par fingerløse vanter som vil egne seg veldig bra. Ikke bare er fargene rett, men vantene er også perfekte til å fotografere i og likevel ikke fryse på fingrene. Eller som Anne sjøl sier det, for kalde korpshender.

Med kofte som bunad
Mønsteret er Askeladden uten tuppen, og du finner den i den andre votteboka vår. Sammen med 6 andre vottemønstre og ei lueoppskrift. E-boka koster 85 kr og du kan kjøpe den her.

Anne forteller at det tar en kveld å strikke en fingerløs vante. To altså, hvis du har to hender (å strikke til). 

12.5.15

Stavangerlua 2015

Shetland Wool Week gjør det. Strikketreffet på Sjølingstad gjør det. Og nå gjør også Strikkehelgen i Stavanger det. Hva da?

Gir ut gratis luemønster, vel.

Testlua er strikka i Jamieson & Smith 2 ply Jumper Weight
Det er mest for moro, men også en måte å skille seg ut, gi litt ekstra oppmerksomhet rundt et strikketreff - særlig nå som det etter hvert blir så mange strikketreff både i utlandet og i Norge. Jeg vil likevel hevde det er mest for moro, tross alt er det glade amatører som står bak organiseringa.

Lua veier ca 40-50 gram, er mønsterstrikka i god, norsk tradisjon. Den er strikka på to kvelder, i rester du allerede har liggende. Det trengs en bunnfarge og fire kontrastfarger. I luene som er strikka opp er kanten og begge blomsterbordene holdt i samme farge, men forskjellige valører, mens stripene er i en kontrastfarge som passer både bunnfargen og blomstene.

Testlua er strikka i Jamieson of Shetland Spindrift
Det er brukt strikketeknikken forkorta pinner i mønsteret. Det er ikke nødvendig, men lua sitter penere og bedre når vrangborden er bredere foran enn bak.

Testlua er strikka i Finull fra Rauma 
Det vil også bli annonsert en konkurranse om den fineste lua, både den som kan være i Stavanger i november og den lua som vises som bilde i sosiale medier.

Mønsteret publiseres på Ravelry - og her - i slutten av mai. 

21.4.15

Uforutsette utgifter

... og nei, det er ikke skatten jeg mener.

På grunn av at de 28 landene i EU nå vil at borgerene i de samme landene skal betale moms på digitale varer, vil det bli tilagt moms på strikkemønstre jeg selger til EU. Akkurat som dere her i Norge er vant til å betale, dere betaler jo alltid 25 % ekstra som går til skoler, jernbaner, aviser, skiløyper og sykehus (blant annet) når dere kjøper et strikkemønster av meg.

Hittils har vi som selger varer tatt inn moms fra kunder i eget land (deg) og sendt pengene tilbake til vår egen stat, Skatt Øst i mitt tilfelle. Når nå EU ønsker at jeg skal ta inn moms på strikkemønstre jeg selger i EU må det finnes et system å få betalt dem tilbake på - jeg kan jo ikke beholde pengene heller. Og den jobben er kjempekomplisert. Tenk 28 land med forskjellige momsrater og ikke minst kontorer og språk og så videre. Jeg har prøvd 4 av de kontorene uten at det lyktes meg.


Heldigvis vil Ravelry nå ta den jobben for meg. Mot en liten avgiftsøkning. I mitt tilfelle går avgiftene opp med ca 133 %, men siden den var veldig lav i utgangspunktet så er det ikke så mye som det høres ut som, ca et par hundre kroner mer i måneden. Det er det verdt for å slippe det utrolige arbeidet det ville blitt for meg å gjøre det.

Så, fra 1. juni vil jeg øke prisene på strikkemønstrene mine noe. De fleste går opp fra 30 kroner til 35, et par til 40 kroner. Med moms (her i Norge) vil det si at prisen blir cirka 42 til 50 kroner per mønster.
Men, jeg øker ikke prisene før 1. juni. Så hvis du vil kan du se på det som et salg fram til da. I tillegg har jeg en ekstra gulrot: Kjøp 2 av mønstrene mine og legg ett ekstra i handlekurven gratis. Du har resten av april og hele mai til å vurdere hvilke mønstre du vil kjøpe litt rimeligere.

16.4.15

Mønstra garnpakker ...

... er vel en måte å si at nå kan du kjøpe garnpakker med mønstrene mine.
Det er ikke jeg som organiserer det (heldigvis, for en jobb!), men NinaPetrina utafor Tromsø.
"Her hos Ninapetrina lager vi strikkeoppskrifter, håndfarger garn og importerer garn og pinner." 
NinaPetrina selger Rauma Finull og mange av mønstrene mine egner seg veldig godt til den tynne ulla. Ofte har strikkemønstrene mine en strikkefasthet på rundt 24 masker per 10 cm - som passer Finulla veldig bra. Og like viktig, jeg er veldig glad i farger, og er det noe Finull er god på så er det farger.

Er du usikker på farger, eller ønsker å kjøpe Finull på nettet så stikk innom NinaPetrina. Eller se på de håndfarga garnet hennes. Eller på de andre flotte garnpakkene.


Jeg blei kjent med NinaPetrina gjennom det håndfarga garnet hennes, og jeg tror (rett meg gjerne hvis det ikke stemmer) hun var en av de første som solgte BFL-garn her i Norge? I tillegg lager hun strikkemønstre, sammen med søstera si, og nå også garnbutikk.

Driftig dame. Og jeg er stolt av å få selge mønstrene mine i butikken hennes. 

14.4.15

Apestreker

Det er ikke alle eksperiement som blir vellykka. Vi strikkere er vel de første til å innrømme det. Eller, kanskje ikke første, men vi innser det etter et par-tre år i hvert fall ...


I påsken strikka jeg denne lille barnejakka. Jeg tenkte det skulle være en variasjon av Sinnasaujakka, men i miniformat. Men - jeg syns kanskje lammene blei mer som aper og er rett og slett usikker på hva jeg skal kalle den?

Jakka er strikka i Malsen og mors Shetland Soft, og jeg har blanda den nye kvaliteten vaska ull med den gamle utgaven som kom uvaska. Jeg merka verken noen forskjell mens jeg strikka eller nå etter vask av plagget. Jakka er supertynn, og veier 100 gram. Jeg tenker størrelsen er ca 6 til 9 måneder, kanskje den passer til ei som er lita og eldre.

Men det var ikke bare lammene som blei under pari i denne jakka. Jeg hadde lyst til å prøve en ny teknikk, tubular cast-on. Det vil si, jeg brukte den teknikken på Plum Frost-jakka mi for noen år siden, og jeg ser den er veldig populær i Green memories-lua til La Maison Rililie Designs.
Ideen her var litt utvida, jeg ønska å bruke den gjennomgående på alle vrangbordene, ermene, knappekantene og øverst og nederst i bolen.


Men jeg er ikke fornøyd, og lurer på om det kan være at jeg enten har brukt for tykke pinner, 2,5 mm, eller om garnet er for tynt til at den blir pen. Det var ikke noe vanskelig verken å legge opp til tubular cast-on, eller å felle av i den teknikken. Litt mer arbeidsom enn vanlig vrangbord, men hvis det hadde blitt pent ville det ha vært verdt det.
Jeg får prøve i et annet garn også før jeg avkaster ideen helt.

Men, jeg er sikker på at apene lammene dyrene vil holde mottageren god og varm uansett.