28.2.15

Prosesstrikking

… er ikke helt min greie. Jeg liker å strikke (ferdig) og se hva det blir. Og siden jeg blei ferdig med ei barnejakke her om dagen kan jeg jo begynne på en til, ikke sant?

I ukebladet Familien 23. februar 2015 kom det strikkeoppskrift på blant annet denne kofta, Wiolakofta. Selve mønsteret er ikke så veldig annerledes enn det jeg har sett mange ganger før, men fargene! fargene!
Dessverre var det flere av fargene i kofta som var gått ut (kanskje garnleverandørene må tenke seg om én gang til nå da?), men for min del hadde det ikke spilt noen rolle, jeg strikker aldri i så tykt garn som dette likevel, blant annet Peer Gynt.

© Sofie Ødegård/Familien 
Jeg hadde en del Shetland Soft liggende, både fra Malsen og mor og fra Magasin Duett (og muligens noen rester fra enda en produsent) som jeg blanda sammen. Enkelte av omgangene er i tre farger så dette blir uansett en varm jakke.

Siden jeg har en strikkefasthet på 25 m = 10 cm mot mønsterets 22 m kunne jeg tildels bruke meg av den minste størrelsen i mønsteret for å få en stor 4-åring i stedet. Og det var det jeg ønsket, en jakke i barnestørrelse. Jeg kommer ellers til å bruke meg av målene til barnejakka Lille Vinterrose av Wenche Roald som jeg nylig strikka i samme størrelse, bortsett fra noe videre overermer.

Shetland Soft i 7 forskjellige farger
 Jeg har forandra litt underveis, blant annet på diagram 1 og at jeg velger en strikka stolpe i stedet for hekla. Stolpen min er dessuten en del av vrangborden, planen er å strikke den opp etter hvert, i stedet for å plukke opp masker som jeg vanligvis gjør.

Likt men ulikt
Jeg har også valgt meg min vanlige klippekantmetode, med 7 masker, 1 vrang, 5 rett og 1 vrang og dette strikkes i striper. Litt usikker ennå på om jeg skal sy på et pyntebånd på baksiden (mest sannsynlig), eller bare hekle opp langs klippekanten og klippe.

I følge min strikkefasthet skulle de numrene som er i mønsteret gi meg en omkrets på ca 74 cm. I stedet blir det i realiteten 66 cm. Noen masker har forsvunnet til klippekanten og kommer tilbake seinere når den blir strikka opp, men det er også noe med å strikke med tre farger som gir en annen stofflighet, mengden garn spiser cm'ere. Det er i hvert fall min erfaring fra tidligere. Det betyr at jakka blir mindre (og enda mindre blir den når Shetland Soft blir vaska, da forsvinner olja og garnet fluffer opp i stedet), og kanskje enda mer passende schnuppa den er ment for?

Nesten ferdig med bolen 
Som syntes blir min versjon mye gule enn originalen. Det er nok både fordi mitt valg av bakgrunnsfarge, Gulspurv, er kraftigere enn i mønsteret, og fordi den turkise, Akvarius, er gråere, mer dempet. Det er litt kjedelig at det blir sånn, særlig fordi det er fargene som gjør kofta. Men samtidig, da blir det en gul kofte i stedet - det skal nok også gå bra.

Nå sitter jeg og venter på garn mens jeg tvinner tommeltotter skriver på et av mine egne mønstre i stedet.

25.2.15

Andres mønstre

Det er en renselse av og til å strikke andres mønstre. Som jeg har nevnt før. Når jeg sitter med mine egne ideer, tall, fasongtanker; når jeg svetter over farger og garn og teststrikkere (= jeg har skrevet noe uforståelig og trenger å skrive det på nytt) så er det som en pust i bakken å få strikke for andre.

Nå sist har jeg teststrikka for Wenche Roald (se mønstrene hennes her på Ravelry, hun har nicket knitnetty), hennes Lille Vinterrose. Det er barneutgaven av voksenkofta Vinterrose - en jakke jeg også har lyst til å strikke. Så mye inspirasjon, så lite tid.


Jeg valgte å strikke min i to farger selv om originalen er strikka i én. I ettertid tenker jeg at rosemønstret kunne ha vært i en skarpere farger, kanskje grønn, kanskje koksgrå, men sånn blei det denne gangen. Garnet er Shetland Soft fra Malsen og mor, i det nå utgående uvaska. Fargene er Mandel, Gulspurv og Ember (jeg veit ikke hva det het hos Malsen og mor).

Størrelsen skal være 4 år, men min er et par cm for snutt over det hele etter vask - fordi man selvfølgelig skal teststrikke en prøvelapp og vaske lappen først … så jeg er litt spent på hvordan den passer hun den er tenkt til.


De flotte og små tinnknappene fant jeg på Kilden i Alta da jeg var der i helga. Det er supert at det også fins små tinnknapper til småttinger. Med knappene veier hele jakka 112 gram; ufattelig, lette gram.

Wenche anslår at mønsteret kommer ut i løpet av mars.

9.2.15

Barnejakka Bergen, baby!

Da er mønster på barnejakka Bergen, baby! publisert, et superenkelt barnejakke-mønster. Den kommer i fire størrelser og strikkes nedenfra og opp, med rund sal og et blomstermotiv. Vrangbordene og knappekantene strikkes i perlestrikk - det blir litt søtere på den måten.

Modell i Jamieson's of Shetland Spindrift - et shetlandsk
 garn som minner veldig om Shetland Soft. 

Det er mest fanatrøye og litt blomstermotiv - det er alt.

I mønsteret anbefaler jeg å strikke med Malsen og mors Shetland Soft, med en strikkefasthet der 24 m er lik 10 cm. Da blir jakka supertynn og lett, og kan brukes både som mellomlag om vinteren og en lett utenpåjakke en våt sommer-ettermiddag.

Modell strikka i Jamieson & Smith 2-ply sweather weight
Den kommer i størrelsene 6 måneder, 1, 3 og 5 år. Den har vært teststrikka av fire forskjellige norske superstrikkere, blant annet har Linn laget denne fine versjonen i Hvit, Drivved, Cerice og Skog:


Og To vrange har laget denne i Gråpus, Flannel, Firkløver og Purpurhjerte:



Du kan kjøpe mønsteret her. Det koster 30 kr + 25 % i MVA, altså 37,50 hvis du handler fra Norge (og mønsteret er bare på norsk).

Men - hvorfor heter den Bergen, baby!?
Fordi Fana ligger i Bergen, og fordi Bergen er Norges svar på Ville Vesten i Norge, og dermed fortjener en skikkelig cowboy-kommentar fra Austin Powers.

7.2.15

Forfalskninga

Her kommer en innrømmelse: Jeg låner stjeler andres arbeid og kaller det mitt.


I det nye magasinet til Familien som kom ut 19. januar, har jeg med to nye mønstre, damejakka Torunn og barnejakka Rigmor.


Jeg fikk hjelp av to flotte teststrikkere til å strikke opp to andre modeller enn mine egne, C. strikka opp to stykker og sendte den ene til meg til å modellere. Det er 1,5 år siden. Ja, det tar lang tid å publisere mønstre … Men da jeg fikk jakka tilbake fra Familien hadde ikke C. lenger bruk for den; rettere sagt, modellen hadde vokst fra den.

Eh, nei. 
Jeg derimot har et barnebarn som har vokst inn i den. Så jeg skrev inn lapp i den (den må jo ikke forsvinne i barnehagen heller) og bytta ut den ene knappen der modellens navn sto - med en annen knapp.

Ikke en ugleknapp, men i hvert fall en fugl da. 
Tusen takk, C. for strikkejakke til Tuva'en min.

Og mens jeg snakker om uglejakker, her kommer en rettelse:
I størrelsen XL i damejakka Torunn står det at man skal øke 104 m, og så et økningsmønster. Rett skal være 112 m, og det er også det det blir hvis man følger økningsmønsteret. Med andre ord, man får rett hvis man følger økningene jeg har skrevet og ikke bryr seg om hvor mange masker jeg har skrevet at skal økes. Beklager!
Og - begge mønstrene blir publisert på Ravelry ca juli/august. 

4.2.15

To tomme teiner og 16 gram seinere

Spinner du? Da veit du sikket at det går litt i bølger, i hvert fall gjør det det for meg. Akkurat nå inviterte Sissel fra Kjerringrokk oss spinnere til stashdown på en fb-gruppe… altså at man skal prøve å få ned antall gram med fiber man har liggende.

Ser det mye ut? Det er ikke det i denne [spinne-] verden.
Jeg har ikke så mye at det gjør noe, men det er alltid godt å drive med annet enn tallknusing og strikking også så jeg kasta meg på. Mine egne mål er å spinne ferdig det jeg holder på med, den bananasplit-gulbrune merinoen på håndteinen, den bruntone-nuben på rokken og den flott shetlandsulla som jeg allerede har to fulle spoler av. Inntil jeg får tak i nye spoler må jeg gjøre ferdig det som er på håndteina mi.


Men det går ikke fort med håndtein. Ikke at det er noe mål, altså, men det blir ikke så mye som forsvinner av gangen.
Jeg spinner opp på to håndteiner til de blir så fulle de kan i den tykkelsen jeg ønsker den en-tråda garnet i.


Så setter jeg begge på etspolestativ. Og for første gang har jeg spunnet de to entråde til en totråda på en teine. Venligvis bruker jeg rokken til det også - fordi det går litt fortere …


Dette er starten, 16 gram. Når jeg har fått spunnet opp alt binder jeg sammen alle disse små nøstene før jeg vasker det. Og forhåpentligvis finner jeg noe å strikke av det også. 

13.1.15

Tips: Ermemaskene på ovenfraogned-jakker

Barnelopper og andre jakker jeg har mekka mønster til strikkes ovenfra og ned. Det betyr at når salen er strikka ferdig deles den i en del bole og to deler som skal bli ermer.


Jeg liker best å sette ermemaskene på en løs kabel, da blir det så mye lettere når jeg skal plukke opp maskene etterpå. Men ulempen er at kabelen - særlig hvis man setter på endestykkene - svinger rundt og lager rot av alt garn og arbeid som jeg holder på med i bolen. Så det jeg har funnet ut er at det beste er å stikke en sikkerhetsnål gjennom det lille hullet som er i kabelen og feste endene på innsiden av plagget.


Jeg veit ikke om det er et sånn hull i alle kabler, men på KnitPros' er det det i hvert fall. 

12.1.15

Provisorisk opplegg

På barnekofta Barnelopper er det brukt provisorisk opplegg. Hva er fordelene og hva er ulempene? Og hvordan gjør du det?
Jeg skrev nylig om det, men siden det er blitt høyaktuelt med Barnelopper kan jeg ta det på nytt igjen.

Den absolutt viktigste grunnen til å bruke denne teknikken er at du slipper en for stor eller for liten halsåpning når du begynner ovenfra - sånn som Barnelopper gjør. Starten på jakka (eventuelt genseren) begynner litt lenger ned, med litt større åpning enn ferdig størrelse.
Når jakka er ferdig plukker du opp de provisoriske maskene og strikker vrangborden oppover. Hvis da strikkefastheten er blitt litt annerledes enn du har tenkt den ville bli kan du styre om du vil ha en kort vrangbord, altså en åpen, videre enn det som står i mønsteret, eller at vrangborden må strikkes lenger, flere omganger, for å få en tettere hals enn det som står i mønsteret.

Sjekk denne videoen:



Hvis det er noen ulemper er det vel at når jakka er ferdig så er det kjedelig å begynne på den kanten. Hvis du syns det er så kjedelig at du ikke ønsker det, da står det fritt til å legge opp antall masker anbefalt i mønsteret, strikke vrangborden og bare glemme den provisoriske oppleggeskanten.

Du kan også, hvis åpningen blir veldig stor også felle noen masker i vrangborden. For eksempel kan hvert tredje par med vrangmasker strikkes sammen på nestsiste omgang, eller som i den kanten som er beskrevet i dette mønsteret, 6-10 masker på siste omgang med rettmasker i rullekanten.