30.8.07

Hva har du gjort deg fortjent til?

Jeg skulle gjerne gjort meg fortjent til dette strikkespeidermerket (knitting scout badge), men alas ...

The “I Will Crush You With My Math Prowess” Badge - The recipient has applied the principles of higher mathematics to knitting including, but not limited to hyperbolic planes, Fibonacci sequences, Klein bottles, Moebius strips, fractals and Flying Spaghetti Monster hats.

Men hva med deg? Har du gjort deg fortjent til noen? Hva med denne for eksempel?

The “I’ve Knit Items With No Conceivable Practical Application” Badge - Recipients are those “special” campers who have knit items which somehow missed the mark of their intended application. There are probably more who are deserving of this badge than one would expect.

The “Knitting Caused My Divorce” Badge - Maybe your spouse didn’t fully appreciate your chosen lifestyle, or maybe you were caught in a lie about the frequency you were having S.E.X. outside the relationship, either way you can trace beginning of the end back to your obsessive need to knit.

Flere utmerkelser (?) finner du her ...

29.8.07

... and I take the low road

Så var denne sommeren over, og denne ferien. Siden jeg har begynt i ny jobb har jeg liten opptjent ferie i år, bare 2 uker. Og de brukte jeg å vandre i Skottland med min kjære.


Skottland er beryktet for å regne enda mer enn på Vestlandet, men vi var heldige. Av 13 dager hadde vi tre dager med regn, og bare en av dem mens vi vandret den drøyt en ukelange turen fra Glasgow til Fort William, The West Higland Way (ikke spør meg hvor The East Higland Way er, jeg er ikke engang sikker på at den finnes).

Men det er rart med det, det er også den ene regnedagen vi husker mest fra, og som jeg har færrest foto fra (faktisk bare ett): Den endte med fullstendig skipbrudd for min kjære, han mer eller mindra kravla over dørstokken på ungdomsherberget, og det var helt uaktuelt at vi dro på puben og spiste middag på kvelden - vi snakker 10-15 minutters gange unna. Og siden vi ikke hadde tenkt på å ha med mat måtte jeg improvisere over det som fantes i resepsjonen og av gjenglemtgratis mat, og det er det absolutt verste måltidet vi spiste på hele turen, og med tanke på hvor elendig mat de har i Storbritania så gjorde jeg virkelig en god jobb ;D

De ti beste tingene med turen
* At vi i det hele tatt kom oss dit
* Følelsen av frihet over å bære seg sjøl og sitt jordiske gull
* Det vakre landskapet rundt Loch Lomond
* At vi hadde så lette sekker
* Den utrolige lettelsen føttene mine følte da vi kom fram til neste landsby om ettermiddagene
* At alle reservasjonen og overnattingene var i orden på forhånd
* Det gode vandrerværet, lett overskya mer eller mindre hver dag
* De gode kartene, men også de velmerkede vandrestiene
* Vårt treff med kunstneren Nick Waring - eller ... ?
* At jeg slapp å gå opp Ben Nevis!
Og en 11. ting: All den gode whiskyen!

De ti verste tingene med turen
* Jeg fant ikke skotsk garn
* At så mange kilometre av stien var lagt ved siden av veldig trafikkerte bilveier
* At det var så dyrt, bare øl og aviser var billig i Skottland
* At vi ikke oftere valgte å sende sekkene med transportbilene
* Jeg hater britisk mat! Det eneste som går an er fish-and-chips, og dét er ikke sunt i lengden, med alt det fettet.
* Ubehaget med å være to blant 50 000 andre ;)
* At jeg ikke gikk opp Ben Nevis!
At jeg bare finner sju ting å klage over sier vel egentlig det meste om turen.

Anbefales til alle - denne turen var lett for oss som er vant til å vandre i norske fjell. Stier? Nei, det var oftest gamle militærveier, med alt det betyr for slitasje på føttene.

28.8.07

Mitt bidrag til OktoberRosa 07

Jeg tvinner tommeltotter og lurer, men har vel egentlig falt ned på at mitt bidrag til OktoberRosa 07 blir et rosaspettede Hidcot Garden Shawl (som skal se sånn ut når det blir ferdig).

Mitt største ankepunkt er at det er rosa ... faktisk. Rosa er ikke min farge så jeg måtte ha gitt det bort uansett, og så syns jeg det er litt kjedelig å gi bort rosa til en rosa aksjon - hvis dere forstår meg rett.
Jeg får sette fingrene i femte gir, det er et kjempestort sjal.

27.8.07

Alpakka ikke for sokker? Alpakka er perfekt!

I dette innlegget skrev jeg at alpakka ikke passet meg som sokkegarn. Men av alle sokker jeg eier så var det akkurat disse som fulgte meg på fjellvandring i Skottland, som tykke sokker i fjellstøvlene.
Det er mye man som vandrer går og funderer på, mil etter mil. Og ett av punktene var: Skal jeg ta patent på hjemmestrikkede alpakkasokker som perfekte sokker i fjellstøvler? Jeg opplevde nemlig at jeg som alltid får sår, oppsprukken hud som trenger smøring om kvelden og ofte også ekstrahud i Compeed. Men ikke denne gangen. Enda vi vandra i 10 dager! Og jeg tror det er alpakkaen som gjorde utslaget.
... men de tover seg. Bortsett fra estetikken så tover de seg og blir nesten til filt på føttene.

Tar jeg patent på denne opplysningen? Tar jeg betalt for dette? Å nei, værsågod, felles vandrer, både i livet og på landeveien: Velbekomme :D
Er det forresten andre som har hatt samme opplevelse?

26.8.07

Tull med ull både her og der

Hjmme fra ferie ...
Så det er sagt med en gang: Jeg ble altså ikke gift i august likevel. Og sånn er det med den saken.

Og ull i Skottland? Bare tull det veit du :( Jeg har aldri brukt så mye tid på å finne butikker - jeg er ingen god shopper - og kommet til magrere resultat. Det nærmeste vi kom ull var dette min samboer viser fram på bildet. Det vil si, jeg fant to butikker i Edinburgh før vi dro på vandring i høylandet, men de hadde bare standardutvalget så det brukte jeg ikke tid på. Før vi stormet av toget lørdag ettermiddag, hoppet inn i den ene av de to butikken og slang med noe merinoull for hjemreisen. Tenk sånn er det blitt, jeg må altså bestille ull fra Skottland via nettet - det holder ikke å reise over lenger.

Eller var jeg i feil butikker?

9.8.07

Internasjonale sauer. Og Skottland.

Ja, jeg er blitt totalt garnavhengig. Kjøper garn jeg ikke vet jeg jeg skal bruke til bare fordi jeg syns det er så veldig, veldig vakkert. Og hva i all verden skal man med garn som bare ligger der og er vakkert?!
Men hjort er hjort, og svidd kort lukter ikke. For 300 gram fantastisk vakker ull fra Handpainted yarn betalte jeg $ 39 (ca. 300 kroner er det ikke?). Garnet i seg selv kostet 30 og forsendelsen resten. Og da fikk jeg det levert på døra - på jobben til og med. Ingen toll eller avgift denne gangen heller, og ikke måtte jeg hente det på posten.


Egentlig bestilte jeg grønt garn av det som på bildet er gult. Men sånn er det når man bestiller på nettet og man ikke får sett den virkelige fargen.

Jeg har lyst til å strikke dette sjalet av det rosa og dette sjalet av det mørkeblå. I løpet av vinteren. Det gule garnet skal bli kjempestilige sokker :D

Nå reiser jeg på fjellet og gifter meg. Og så reiser vi til Skottland på bryllupsreise. Og kjenner jeg meg sjøl rett så kommer jeg hjem med sekken full av - garn :)

4.8.07

WIP. Candle Flame Shawl.


Det går også framover med sjalet Candle Flame Shawl. Ikke fort, men rad for rad. Mønsteret glir lettere over pinnene nå, jeg kan snakke og strikke på en og samme gang. Jeg syns det ser ganske ille ut ikke-strekt, men da jeg fikk strekt det utover sofaen i går ble jeg fornøyd både med mønsteret og med størrelsen.

3.8.07

OK, så er jeg ferdig med bare en da

Jeg skal jobbe i helgen så det blir mye bussing på meg. Og bussing betyr mye strikking. Så ingen skal overraskes over at den andre er ferdig på søndag.
Enda jeg har jobba :)

2.8.07

Glade hjul

På nettstedet stick.ning.com ble jeg nylig påminna om mine ungdomssynder uti hønsestrikk. For dem av dere som er litt unge skal jeg kjapt fortelle at det var en farsott som gikk fra hånd til hånd (ja, dette var selvfølgelig før internettets tid som man skjønner) på 70-tallet, og som så viselig er oppsummert med:
- Lilla er ikke en farge, det er en sykdom.

Men det - hønsestrikk - er en annen historie jeg kan komme tilbake til. Hilde har lovt å starte en konkurranse for mest mislykka strikkehistorier, kanskje jeg kaster meg på den.

Og nå, altså Bentes vott som har forledet meg til enda en historie fra mitt strikkearkiv. Jeg har strikket votter i hele mitt liv. Og da jeg ble lei votter for en stund siden, noen år, gav jeg også opp strikkinga. Før jeg oppdaget at det er jo så veldig mye annet det er mulig å strikke også. Men med Bentes votter fikk jeg igjen suget mot dem, og nå holderjeg på. Som en liten avbrekk fra sokkene, antar jeg.

Mønsteret kaller jeg i god Supernøtt-ånd for Glade hjul, men egentlig er det tatt fra boka gotlandske vottemønstre. Jeg skal strikke dem ferdig så legger jeg ut oppskriften - som er min egen.

Oppussing på strikkeres vis

Byforskjønnelse kommer i mange utgaver. De fleste er ganske mannlige (ikke som i menn, men som i maskuline), mens noen er av det feminine slaget: Man tar noe rester fra et strikkeprosjekt som buklandet og vips, byforskjønnelse.
Som jeg skjønner denne pinnegeriljaen (bedre dét enn med skarpere skyts?) så er ideen opprinnelig fra disse gale amerikanerne.

Denne reklamefilmen viservei...


Og - det er både rester etter bølgelonger som aldri fant bølgen, og ruter som aldri rakk teppet.

Noen som blir med på å male Bergen i (nye) masker?