30.9.08

Hvorfor bruke magi når det rekker med forvirring?

Renser halsen og innrømmer umiddelbart at om det var noen jeg prøvde å forvirre så var det meg selv. Og det klarte jeg. Men jeg skylder på amerikanerne, jeg, som skal slenge inn ordet magisk i alle tenkelige og utenkelige forklaringer.

Som nevnt i går ønsker jeg å lære Magic Loop, for som jeg sa: Kunne strikke sokker fra tærne og opp. Hvorfor jeg ønsker dét skal jeg komme tilbake til, men Magic Loop har strengt tatt ikke noe med å strikke sokker fra tærne og opp. Jovisst, det går an å bruke metoden, men det jeg egentlig hadde i tankene (og det kunne jo ikke hjernen min vite) var Magic Cast On.

Magic Loop
er egentlig bare en teknikk for å kunne strikke sokker eller votter på rundpinner, og det er ikke noe særlig magisk med det. Ærlig talt. Mens Magic Cast On har litt magisk skjær over seg, fant jeg ut da jeg skulle begynne å strikke sokken fra tærne i stedet for å bruke den metoden som jeg har brukt hittils, w&t. Som jeg lærte da jeg skulle strikke Yarnissimas vakre sokker.

Enkelt forklart legger man opp de den første omgangen på en spesiell måte (se videon over), øker på annenhver rad og ender opp med en tåhette etterhvert.
Og da - da kommer Magic Cast On til sin rette :)
Neste skritt er å strikke to sokker på samme pinne. Med Magic Loop.

Men ikke i dag. I dag er det strikkekafe på Onkel Donald i Oslo. Kommer du også?

Getting there. Getting at knitting two socks with Magic Cast On same time via Magic Loop.

29.9.08

Er den magisk?

Jeg elsker å lære nye ting, samtidig som jeg ikke har så lett for det. Men noen fortalte meg nylig at hun leste bloggen min fordi hun visste at jeg ikke ga opp selv om jeg stadig refererte til at "nå har jeg kasta det f***anna strikketøyet i veggen!" ... et kjempekompliment og selvfølgelig noe å leve opp til.
Nå når jeg først blogger om dumskap og seire, mener jeg.

Så nå er det ingen vei utenom, jeg skal lære meg Magic Loop. Siden jeg strikker sokker, og strikker fra tærne og opp, så kan jeg jo kombinere det med en ny teknikk. Om jeg blir noe lykkeligere av det skal jeg svare på seinere :)

Off she goes, learning a new thingy again: This time, the Magic Loop. Will she be a happier person? Come back later for the answer :)

26.9.08

Å strikke kunst

Allerede fra de første omgangene kjente jeg at det var noe mellom meg og dette strikketøyet, kall det en kjemi. Alt stemte: garnet (Wollmeise selvfølgelig), mønsteret (sokkemønsteret I Mog Di av Bockstark, strikkefastheten og den der x-faktoren, det som oppstår og sikkert er veldig personlig.
Jeg er strengt tatt ingen sokkestrikker, men jeg føler ikke at jeg sitter å strikker på sokker. Jeg strikker på kunst. Og ikke misforstå, jeg anser ikke meg selv som kunstneren. Jeg er bare det heldige mediumet, den som det strømmer igjennom.
Det går kjempesakt framover, det er et vanskelig mønster og det strikkes på pinner 2 mm. Jeg legger det fra meg, tar det opp og strikker noen omganger, legger det ned igjen, og i mellomtida har jeg klappa på det, snust på det, studert virkningen av the travelling stitches, sett på hvordan fargene i garnet beveger seg rundt på sokken og hvordan hælen elegant formes ... ren nytelse.

Men jeg har ikke bestemt med for om jeg vil strikke sokk nr. 2 ;p

Pure delight and pleasure to knit this sock, I Mog Dig, again knitting in Wollmeise. I can't remember last I had this feeling of contentment, feeling I was doing something right. Difficult, yes, but none the less very satisfying.

23.9.08

Regnskapet

Jeg ble lettere rysta da jeg kom hjem fra Nederland og oppdaga hvor mye penger som sto på kontoen min. Og da mener jeg MYE, det skulle stått lite der! Og så ble jeg noe skuffa over hvor lite garn jeg hadde med meg hjem. OK så veide kofferten min 20 kg (verken mer eller mindre) på flyplassvekta, men det var ikke garn, det var bøker.

Men jeg er veldig glad for alle de flotte bøkene jeg fikk tak i :)

Garnet er Rowan for et par nostalgi-votter (nostalgi for meg), og Jitterburg og Zitron sokkegarn. I tillegg var jeg så heldig å få tak i (lurer fortsatt på om jeg har grabba til meg på andres bekostning?) lilla lacegarn fra Fyberspates (men da jeg skulle ta bilde av det ble det blått!).

På forhånd hadde jeg avtalt å komme innom strikkekafeen (SnB) til Utrecht. Det er spennende å se hva andre holder på med, i andre land, og siden strikkekafeer jo er åpne for alle og enhver så er det et godt alternativ til en pubkveld i en fremmed by :) Jeg sendte bare en forespørsel til den strikkekafeen jeg så ville passe med tiden, og Carla fra denne gruppa ønsket oss velkommen.
Carla viste seg å være en skikkelig ressursperson, med stor interesse for skandinaviske strikketeknikker. Da jeg sa at tveband var en norsk teknikk rettet hun meg til at den var svensk ...
De hadde nettopp kommet hjem fra I Knit Day i London, og det grønne sjalet på bildet over er strikket i det walesiske håndfargede garnet til knitwitch - jeg må innrømme jeg ble en smule misunnelig og hasyk.
Og med så mange dager var det mye å se på, og reflektere over. For eksempel hvor smart det er at garnforretninger lager prøvelapper av garnene sine så man ser hvordan de blir strikka opp. Som jo er særlig aktuelt for flerfarget garn. Og hvor upraktisk og forvirrende det er når garn legges etter farge og ikke etter merke. I hvert fall er det det for oss kontrollfriker ;p

Regnskapet sier at det var lurt at jeg investerte pengene mine i bøker, jeg har mer enn nok garn egentlig.

Been to Amsterdam, shopping books rather than more yarn. And looking, talking, knitting, meeting, walking, thinking, reading ...

21.9.08

Kos på høyt nivå

En gang i tiden kunne jeg sitte å lese på et hvert tenkelig og utenkelig sted. Etter at jeg fant tilbake til strikketøyet har jeg lagt bøkene tilbake i bokhylla (men jeg laster dem ned og har dem på øret), og tar med strikketøyet overalt. I Nederland i fem dager betyr strikking mens jeg venter, på flytog, i kø, på kafe, mens jeg venter på flyet, på flyet, mens jeg venter på bagasjen, mens jeg venter på toget, mens jeg toger, mens jeg ligger i køya på ungdomsherberget, mens jeg spiser frokost, mens jeg drikker kaffe, mens jeg ... og så videre i det uendelige.
Å reise har fått en helt ny mening :)

I used to read. Now I knit.

20.9.08

FO. Firestarter.

Warning: This post includes spoilers so if you are a member of the club and are not prepared to be spoilt from the pleasure of your own parcel, don't read on.
Advarsel: Dette innlegget inneholder bilder av den første forsendelsen fra Wollmeises sokkeklubb, så hvis du ikke vil se hva du skal få så ikke les videre.


Fem dager uten tilgang resulterer stort sett i mer strikking. Og må jeg si, fire sokker (om ikke par) er jo ikke så altfor gærent, syns jeg. Men ett par klarte jeg i hvert fall, Firestarter av Yarnissima i det grønne garnnøstet fra Wollmeise Sokkeklubb.


Endelig har toe-up-teknikken som noen sokkedesignere bruker løsna for meg, og nå bruker jeg den ene teknikken jeg kan til og med der jeg blir bedt om å bruke andre teknikker.
- Fins det flere teknikker, spør du.
- Åh, du har ingen idé!

13.9.08

Wollmeises sokkeklubb sept 08

Warning: This post includes spoilers so if you are a member of the club and are not prepared to be spoilt from the pleasure of your own parcel, don't read on.
Advarsel: Dette innlegget inneholder bilder av den første forsendelsen fra Wollmeises sokkeklubb, så hvis du ikke vil se hva du skal få så ikke les videre.

Jeg var så grisheldig at jeg var én av noen hundre som ble trukket ut til å delta i Wollmeises sokkeklubb. Egentlig satte jeg opp navnet mitt og tenkte det ville være for dyrt for meg å være med likevel (den koster som tidligere nevnt 1400 kr i året), men da jeg fikk plassen dyttet jeg alt annet tilside og tok meg råd.

Og etter en drøy ukes venting, vi fikk utsendelsesdatoen, kom det lapp i postkassa mi, og dette var innholdet i første pakke: 2 herlig duftende 150 grams nøster i lilla og i grønn; et sokkemønster, fem trepinner (til sokkene), en kakeoppskrift og en sjokoladebit. Ja, og så en linjal. Til å beskytte forsendelsen i posten :)

Det står at pakka er sendt med fly fra Tyskland. Det er meget mulig, men hva hjelper det når posten i Norge legger alle tenkelige og utenkelige hindringer i veien for at det skal komme fram i rimelig tid? Og når jeg sier rimelig tid så mener jeg før de samme pakkene blir mottatt i Malaysia, Australia, Canada og Malta. For å nevne noen.
Egentlig er jeg grinete på Staten som tviholder på den forbx#@ü 200 kr. fortollingsgrensa, jeg bare tar med postens sendrektighet i samme åndedrag. Det er ikke personlig ment mot alle dere som jobber i posten, men det er likevel ment som kritikk av posten som et system som ikke virker som det fungerer like bra som det en gang gjorde.

Nå skal jeg legge opp til sokkene I Mog Di, som skal få være med meg til Amsterdam på mandag.

12.9.08

FO. Peppermyntefarget Tistel.

Jeg har brukt hele dagen på å sy føler jeg. Men så ble jeg også ferdig med mitt andre Tistel-sjal. Åh, godt var det, jeg var lei på slutten.

Jeg trenger en rygg (Erica, vær så snill? når vi kommer tilbake fra Amsterdam?) å henge den på, bildet under viser før kantinga. Sjalet veier 510 gram, og jeg har brukt neste fire nøster Wollmeise-garn, to i Pfefferminz Prinz og to i Natural, på pinner 3 mm. Det er egentlig sokkegarn, og man får veldig bomullsfølelse av det. Men det er ren ull, det lukter godt og det passer veldig bra til mønsterstrikk.

Jeg har brukt over en måned på denne, mest fordi jeg var lei av mønsteret tror jeg. Og jeg valgte å gjøre det sånn som jeg prata om sist gang: Jeg la opp 9 masker som skulle brukes til sårkant. Så plukket opp og strikket stripete kanter - på rundpinner de også - før jeg sydde maskinsøm nedover sårkanten, og klippet opp. Da kunne jeg bare rulle den allerede strikka kanten over sårkanten og feste den på baksiden av sjalet.

Bildet viser forskjellen mellom de to sjalene. Og - den stripete kanten gjør seg fint mot det nesten broderte motivet. Tistelen ;)
Ang. navnet: Det var jeg som tok kontakt med Dale. Jeg ville høre om om jeg kunne legge ut oppskriften på sjalet med den den blomsten jeg har brukt. Og det var helt greit, men så sa de også:
Oppskriften på sjal (som vist på bilde) kan du legge ut på nettet, men navnet Kashmir og Damask må ikke benyttes.
Jeg tenker som så: Jeg syns navnet Tistel/Thistle er et mye bedre navn, og hvis de gir meg lov til å bruke deres blomst i min sjaloppskrift så skal jeg neigu ikke bråke med dem om det. Det er jeg som får i pose og sekk, syns jeg.
PS: Det er ikke meg som har satt deler av teksten i rødt ;)

Finished with another Thistle Shawl. I used 1 month on this, much longer than the pink, I suppose because I was somewhat tired of the pattern. And numbers og stitches *sight*
This time I choose to knit the sideborders first, then do the steeking so I wouldn't end up in the same troubled street as last time. So I knitted the borders by picking up the stitches from the sides, then sew and then cut. And then I just rolled the border over the steeking and sew it on on the backside of the shawl. It looks wonderful :)

By the way, Dale disputed me on the name - I used Damask on the earlier version - so I changed it to something Maryjo once called it.

11.9.08

Gjett hva ...

Tja, hva kan jeg si? Jeg tror det er en del av personligheten min, ikke å gi meg før jeg får det til. Og selv om jeg sitter her, nedsylta i forkjølelse, innpakka i mitt forrige Tistel-sjal (fikk beskjed fra Dale at jeg ikke kunne bruke navnet Damask) som strengt tatt ble brukandes til slutt, så var det ikke perfekt.
Så jeg begynte likså godt på et nytt ett. Denne gangen også i det tyske hjemmefargede garnet Wollmeise, i fargen Pfefferminz Prinz og nature.

På bildet sees to kanter: Det er nakkekanten, den som er øverst på sjalet, og så er det første kant på det som etter hvert skal bli siden når jeg klipper opp det rundstrikka sjalet. For som jeg nevnte sist gang jeg holdt på med dette, så er det lettere å strikke mønsterstrikk på rundpinner og så klippe opp etterpå.
Nå skal jeg strikke den andre kanten, ca. 250 masker, sy midtsømmen, klippe opp og rulle den strikka kanten inn og over sårkanten.

Det er i hvert fall planen.

9.9.08

A winning team

Harmony Wood, vet du hva jeg mener med det? De fleste som strikker har vel støtt på dette pinnemerket fra Knit Picks? Hvis ikke skal jeg bare kort si at det er bjørkpinner med en vakker overflate, med sylskarpe (au!) spisser og som har en nydelig fleksibel tråd hvis det er rundpinner. Fleksible tråder er sterkt undervurdert her i Norge hvor trådene på rundpinner fra gammelt av har vært som ståltråd å ligne.

Jeg var med på en fellesbestilling fra getknitted.com i sommer, men av en eller annen grunn ble jeg glemt (jeg syns jeg er så synlig, jeg, men dette er ikke første gangen jeg er glemt ...) og jeg fikk ingen pinner. Tilgivelse er heller ikke min sterke side, Ma-2 ;(

På den annen side: Pinnene er nå kommet inn hos Du Store Alpakka, og siden jeg bor 15 min. sykling unna så kan jeg stikke innom fra tid til annen og kjøpe akkurat dét jeg har behov for. Og sist gang var det 2,5 mm 40 cm. lang rundpinne. Til Wollmeise-prosjekt siden 2,5 er egentlig det perfekte for det garnet for min strikkefasthet.

Og siden pinnene har kommet i hus, og jeg har et mønster liggende på vent og jeg har garnet som ber om å bli brukt, og har fridag, så var det egentlig bare å legge opp 120 masker. Til en Lina-lue :D

I love my new Harmony Wood needles, bought at my LYS here in Oslo. Having Wollmeise yarn, having a day off, having the perfect pattern, the Lina hat, I have a great day :D

--- Redigert for foto ---

Ferdig ... 37 gram på pinner 2,5 mm i Wollmeise
Dornröschen, Tornerose. Den ble for liten for meg, men jeg likte mønsteret veldig godt og vil prøve å strikke den på nytt, tilpassa mitt ... hue.

8.9.08

I tide til forkjølelsen

Det er lenge siden nå at jeg har vist fram noe jeg faktisk har gjort; her har det bare gått i mye garn og annet den siste tida. Det betyr ikke at jeg ikke har noe på pinnene, men at det går så sakte at jeg ikke har noe å vise fram.

Kanskje derfor jeg følte behov for å vise fram noen små ferdige saker. Begge er to prosjekter som jeg startet med i mai. Det er Noro-skjerfet mitt, strikket med 4 stk. Noro Kureyon i denne oppskriften.
Og så er jeg ferdig med et par votter som gikk som en KAL (skynd deg å laste ned mønsteret, etter 1. januar 09 vil det ikke ligge der lenger) tidligere på sommeren, administrert av Schoolhouse Press. De er strikket i Sandnes' Lanett, og er supermyke.

I have not showed many FO here lately, mostly yarn and such. But that doesn't mean I don't knit on things, just that they are så huge that they take a lot of time to finish.
Maybe this is the reason I needed to finish some small things, to vary the monotony of the large stuff. So here are mittens and scarf finished for the cold season. Not that it is cold, but I have got one.
Scarf is Feather and Fan in 4 skeins of Noro Kureyon no 147, and the mittens are in Lanett, and they are the mittens from this Schoolhouse Press KAL.

6.9.08

Nye lass

Jeg begynner å mislike mitt eget garnlager. Jeg har ikke kontroll lenger, jeg har for mye; det blir for mange valgmuligheter, det er så veldig mye forskjellig jeg har lyst til å lage og nå veit jeg ikke hvor jeg skal begynne - eller hvilke prosjekt jeg skal avslutte.


Nei da, bare tull og tøys :D
Jeg har så mye garn som jeg til enhver tid har behov for: kose med, lukte på, ta på, prøve ved siden av hverandre, tenke på, drømme om, fantasere om, vurdere, forkaste, leke med.

Og i postkassa kom litt til, gitt. Jeg begynte å strikke på et skjerf i våres da jeg fikk to nøster Noro i en byttehandel, men la det til side da jeg oppdaget hvor dyrt det garnet var i handel i Norge. Mens jeg abonnerte på garnutslag på eBay ... og plutselig fikk jeg det tilbudet jeg har venta på. Jeg kjøpte tre Noro Kureyon nr. 147 for 173 kroner. Som inkluderer porto fra Canada. Dét er rimelig, det!
I en annen byttehandel (norsk garn er populært på Ravelry) fikk jeg 200 gram Evilla og 100 gram Yarn Pirate, det sistnevnte er et sokkegarn. Nå kan jeg snart begynne å si garnlager, jeg også :D

New yarn, new possibilites.

3.9.08

En hjelpende hånd

Jeg har ikke vært i stand til å finne bilder eller beskrivelser av dette heftet på nettet så jeg tenkte jeg skulle gi Rauma en hjelpende hånd.

Det er et hefte som selges gjennom Husfliden, og det koster 80 kr (på Norsk Folkemuseum koster det 90 kr.). Det er noen - i min smak - fantastiske bunadsstrømper med kompliserte flettemønstre. Guro har strikka en av dem, Bunadstrømper med mønsterstrikk fra Åseral i Vest-Agder.

Har du laget noe fra heftet så rop opp så kan jeg lenke til deg?

-- Redigert --
Her vil jeg etter hvert lenke til andre jeg har sett brukt boka.
For eksempel Knitting Iris' nydelige strømper!

Giving Rauma Ullvarefabrikk A/S a helping hand by showing some photographs from the booklet, Bunadstrømper og luer LVS - 4.
It costs € 10 at the Norwegian Husfliden, and consists of many beautiful traditional stockings used with the Norwegian male folk costums.