27.5.09

FO: Jakke a la Malta

Jakka mi, A La Malta, er ferdig, men den ble for liten så dette er bare en liten notis. Det var kjempeartig å strikke den. At jeg strikka den på en uke (wow!) sier det meste :)


Jeg har allerede planer om en ny jakke, i blåtoner, i Wollmeise (åffkårs), og tar med meg erfaringene fra denne. Som for eksempel færre tette fellinger i salen ...

23.5.09

På toppen

Jakka Malta fortsetter å vokse fram. Jeg har strikka sammen bolen og ermene, og må nok innse at jeg må nøste opp en ny hespe med Wollmeise Spice Market - jeg trodde jeg ville klare meg med ett. Som forøvrig er min yndlingsfarge blant alle Wollmeises farger.

Allerede mens jeg plukket fram fargene oppdaget jeg at jeg hadde to veldig forskjellige Spice Market. Tre hele hesper med en ganske kjedelig Spice Market (100 % merino), mye flatt brunt og olivengrønt. Og et reste nøste i nesten gullnyanser, i hvert fall veldig gylden oransje (80/20 % merino/nylon). Og det er selvfølgelig det kjedelige jeg har mest av.
Jeg bruker meg også av rester av Single Malt (brunt), Brukranzl (grønt), Serpentine (sennep) og Frosch (gulgrønt).
Nå er i hvert fall alle delene over på én pinne, og jeg har fordelt det på denne måten:


Det eneste jeg er litt usikker på nå er om jeg har beregne lengden på bolen godt nok. Når jeg ser på Martinas jakke ser jeg at hennes er lenger i livet enn ermene (i hvert fall ser det sånn ut på bildene), mens mine deler er like lange.

Mhm ... jeg får snike delene over på en lenger rundpinne og prøve den.

20.5.09

Inspirert igjen!

Tyske Martina har strikket denne jakka i forskjellige rosatoner av Wollmeise. Og det er ikke ille mye garn hun har brukt heller, ca. 400 gram. Hun forteller om prosessen på Ravelry-sida si, at hun brukte seg av Elizabeth Zimmermanns prosentsystem.



Jeg syns jakka var så vakker at jeg prompte løp til kurven min og valgte ut farger jeg kunne tenke meg å lage en sånn jakke med. Og dette ble resultatet ...

Gyldne høsttoner i brunt, gult og grønt. Jeg er ikke helt fornøyd med resultatet, det er både litt rotete og litt grumsete, så hvis denne blir vellykka i fasongen så lager jeg en ny en, i blåtoner i stedet.
Ha, ha, hvem er det jeg prøver å lure? Selv om denne ikke blir vellykka i fasongen så lager jeg en ny jakke i andre farger, mente jeg å si ...

PS: Jeg spurte og fikk lov til å låne bilder av Martina :)
PSS: Mønster følger etter hvert.

16.5.09

Fotnote

Jobb er jobb, men hobby ... i hvert fall er det sånn for meg, at det er der jeg utfolder meg, i strikking. Og hvis jeg hadde eksperimentert på jobben som jeg gjør med strikking så tror jeg kanskje sjefen min hadde bedt meg skaffe meg en hobby! (Å hei, G., hyggelig at du kom innom her ... lol.)

Som nevnt tidligere spurte Urkigurki på håndarbeidsforumet uformelt hvordan strikke med to farger i tå-området når man strikket tå-opp sokker. Jeg passet på ikke å nevne at hun spurte om en ting til, en ting jeg ikke kunne eller ikke kunne svare på: Hvordan strikke med to farger på hælen. Fordi jeg ikke visste.

Men det er det som er så utrolig morsomt med sokker: det er lett og kjapt å eksperimentere og prøve seg fram. Og så er det ganske enkelt også.

Som en fotnote til sokken Jessi så laget jeg denne som heter Reisetips. Tå-området er det samme som Jessi, og jeg har brukt samme blomst-mønster. Det som er forskjellen er at jeg har brukt det som heter travelling stitches (flettemasker på norsk?) og - brukt to farger i hælen.
Det jeg oppdaget var at det er viktig å stramme godt i alle snuinger og sammentrekninger, så går det faktisk bra å strikke med to farger også på vrangen. For vrangt må man jo strikke på hælen, og det er det som er utfordringa med to farger.


Garnet er som vanlig Wollmeise, denne gangen en blanding av Natural (hvit) i 100% merino og Pfauenauge (flerfarget) Fluffy sokkegarn, 80-20 merino-nylon. Jeg har ikke garn nok til å strikke den andre sokken, men det plager meg ikke. Dette var et eksperiment, og jeg har lyst til å eksperimentere mer med travelling stitches, og noen andre farger.

15.5.09

Er jeg cool, eller ... ;)


På nynorsk er det noe som heter enabler, en som går i fronten og så følger vi andre etter som - sauer ... Jeg har mange sånne bjellesauer mennesker jeg følger, og en av dem er Hilde. Som i forrige uke blogga om den kule mannen fra måkekråke, som jeg bare måtte ha.

Om jeg har strikkepinnemåler fra før av? Hva i all verden har dét med saken å gjøre?!

Løper du og kjøper du også, så ikke skyld på meg. Skyld på Hilde!

12.5.09

FO: Vårens verk

Det er både med lettelse og et viss vemod jeg feller Marius av pinnene etter millioner av rettmasker. Og et lite mønster på bærestykket ...

Jeg fant mønsteret i Hjemmet nr. 2/09 (men jeg tror også det har vært trykket i et Sandnes-hefte), og der er garnet opprinnelig Sandnes Alpakka (22 masker = 10 cm), mens jeg har valgt å strikke med Wollmeise (32 masker = 10 cm). Så jeg strikka den store størrelsen for å få en middels genser. Det eneste problemet jeg støtte på (bortsett fra det kjedelige med rettstrikningsmasker) var at når man får formelen hva antall masker gir i cm. gjelder det i bredden, men hva med høyden?
Så jeg prøvde meg med litt tenking på hvor jeg skulle starte mønsteret hvis jeg ikke ønsket bærestykket for lite; trangt under armene er en plage som alle vet. Og så starta nok litt friskt ut. Jeg skulle holdt ut og strikka flere rettmasker på bærestykket før jeg begynte på mønsteret for at det skulle endt høyere opp enn det gjør nå, og jeg skulle felt 30 masker på 2 omganger før jeg begynte på hovedmønsteret. Heldigvis er garnet så takknemlig at det nok bare er meg som merker at den er litt stor.

Bærestykket er forøvrig rundfelt (tror jeg det heter). På omgangene mellom mønstersnuttene felte jeg ca. 30 masker til jeg bare hadde 110 masker igjen da jeg felte helt av.

Mønster
: Marius av Unn Søiland Dale
Progresjon: Startet 1. mars, avsluttet 12. mai
Garn: Wollmeise: Brombeer, Natur & Blaue Tinte
Pinner: KnitPicks Harmony Wood 3 mm. Som igjen skled ut av festet!

Genseren er forresten ikke bare passe, den er varm også!

8.5.09

FO: Sokkene Jessi

For et år siden da jeg oppdaget garnet Wollmeise og ikke skjønte hva jeg skulle gjøre for å få tak i det, spurte jeg på garnforumet Ravelry om det var noen som kunne tenke seg å selge det. Det har jeg snakka om tidligere.

Jessi kom meg til unnsetning, ikke bare solgte hun meg mine første hesper med Wollmeise, men hun solgte noe annet garn til en rimelig pris - og sendte meg et par bøker hun hadde til overs. Sett på maken!


Ett av nøstene var Bob (everybode, say Hi! to Bob). En litt vanskelig farge fordi den er både intens og sterk, så jeg har hatt problemer med å finne noe å bruke den til. Inntil Urkigurki spurte meg på det nye hobby-forumet Uformelt.net om hvordan strikke mønster på tåa når man strikker sokker tå-opp.
- Mhm, ja, hvordan gjør man det, tenkte jeg, og grep fatt i de første nøstene som lå foran meg. Bob! Og sammen med hvitt er Bob en kjempefin farge, syns jeg. Intensiteten i fargene (rødt, grønt, oransje og gult) oppretteholdes, mens den samla kraften dempes av det hvite.

Ja, ikke akkurat Hi-End Design, men jeg er veldig fornøyd. Og med dette kalde været vi har i Oslo for tida er den doble ulla god og varm.

7.5.09

Cookie A. Kai-Mei er #3

Joda, jeg har bestemt meg for at andre paret av Kai-Mei skulle få hete nr. 3. Enda det er det samme paret som tidligere. Og - jammen snek det seg ikke en bitteliten modifikasjon her også, gitt.

Midt i mønsteret kan man velge å plukke opp løse tråder med en rettmaske eller en vrangmaske. På den ene har jeg valgt rettmaske, på den andre vrang. Mønsteret forandrer seg bittelittegrann ... men det er det bare den som vet om som ser. Jeg liker sånt, jeg :D

Mønster: Kai-Mei
Bok: Sock Innovation
Forfatter: Cookie A.
Garn: Wollmeise 100% (ren ull), fargen Serpentin (sennep)
Pinner: 2, 5 mm KnitPicks Harmony Wood strømpepinner

6.5.09

Spør, og du skal få svar!

Som de fleste er jeg glad i positiv oppmerksomhet, og denne uka dukka det opp fem røde roser med tittelen Ukens blogg fra Annette. Hvem blir ikke glad for sånt ♥
I begrunnelsen trekker hun fram sokkeproduksjonen min, og så skriver hun:
- Lurer på hvor mange hun holder på med samtidig?

Annette, jeg ble nysgjerrig sjøl, så her kommer svaret både du og jeg lurer på: Jeg strikker på - etter opptelling - på fem sokkepar. Og det er vel ikke så mye, er det?



Par 1. er et par enkle sokker i syltynt garn fra HK Spindles & Fiber. Jeg starta ut med et par Cookie A.-sokker, men syns garnet ble for busy for det mønsteret jeg hadde valgt ut, og fortsatte bare med rettstrikking. Et fint prosjekt for spennende filmer.

Par 2. er Zur Lederhos'n av Yarnissima til yngste sønnen. Men det viste seg at de ble altfor store, så de må rekkes opp til før kilen ... og det er ikke noe moro så de ligger og venter på en regnfull dag.

Par 3. er Cookie A.s Kai-Mei i sennespgul Wollmeise. Der er jeg allerede på sokk 2.

Par 4. er en tredje sokk i serien Summer Sliding som jeg har blogga om tidligere. Saken er at jeg laget to identiske, mens de skulle være speilvendte, men da jeg lagde den tredje sokken speilvendt manglet jeg akkurat 10 gram med garn. Garn som jeg har etterlyst og fått tilsendt, men ikke fullført. Skjerpings!

Par 5. er første del i en sokke-samstrikking som foregår på Ravelry, Kiila av Yarnissima, og som jeg også har blogga om tidligere. Der kan jeg ikke gjøre så mye mer før neste del kommer på fredag.

Så, Annette, jeg har full kontroll på sokkelageret mitt. Sokkegarnlageret mitt derimot ...

5.5.09

Prosess-strikking

Det høres så kjedelig ut, gjør det ikke? Prosess-strikking. Jeg er i hvert fall sånn at når jeg begynner på noe skulle jeg ønske jeg var ferdig i løpet av dagen. Så jeg er ingen prosess-strikker, men av og til blir det sånn likevel. Og at det er greit det også når det virker som om det er sånn det må bli.


Som med denne February Lady Sweater'en. Som jeg starta med i mars. Jeg hadde to hesper med Wollmeise i fargen Rittersporn, og optimistisk trodde jeg at det skulle holde hvis jeg strikket dobbelt på tykke pinner.

Allerede på bolen oppdaget jeg at det ikke gjorde det, og begynte å snike rundt på hjemmesiden til Wollmeise igjen. Og var heldig, og fikk tak i akkurat det jeg skulle ha allerede etter et par uker.
Men så oppdaget jeg at jeg hadde gjort en feil høyte oppe på bolen, og siden dette blondemønsteret er grusomt kjedelig så diskuterte jeg med meg sjøl et par ukers tid om jeg skulle rekke opp eller strikke videre og håpe det ikke ble oppdaget.
Fornuften vant, jeg rakk opp, strikket videre, og videre på den nye hespa. Garnet var stadig på vekta for å se hvor mye jeg skulle fordele den siste hespa på hver erm.

Men det gikk ikke, det heller. Ermene ville bli for korte, det ville bare se snodig ut, så det tredje nøstet gikk til den ene ermen, helt og totalt. Så nå må jeg igjen lure rundt på nettsidene til Wollmeise og håpe at mørk Rittersporn kommer opp.

I tillegg glapp det for KnitPicks-pinnene mine igjen. Dette er vel 3. eller 4. gangen vaieren på rundpinnene faller ut av festet, og jeg må til med Karlsons. Ikke at det er noe stort problem, men tenk om jeg hadde sittet på et lim-løst sted?!

Og tilslutt så er det det med knapper også da. Hva slags knapper skal man ha til en blålilla jakke? Prosessen er ikke helt ferdig, nei.

3.5.09

Kai-Mei er nr. 2. Eller er de det?

Da er jeg ferdig med sokkepar nr. 2 fra Cookie A.s nye bok Socks Innovation. Jeg er ferdig med begge to. På pinner 2,5 mm og garnet Shibui som var en gave fra snille Gro A. :)

Eh, bortsett fra at jeg ikke har lest oppskriften godt nok, og ikke vridd mønsteret som det skulle vries. På bildet er det vakre bladmønsteret rett ned mot tærne, men egentlig skulle det endt ved stortå-knoken. Så, jeg vet ikke riktig jeg. Noen sier at dette kan regnes som en modifikasjon, og dermed er en Cookie A.-sokk, men innerst inne føler jeg vel det er litt juks.

Jeg skal strikke et par til, og så skal jeg tenke på problemstillinga i mellomtiden ...

1.5.09

Utro

Ikke bare strikker jeg Cookie A.-sokker for tida, ikke bare sikler jeg over Socken aus aller Welt, ikke bare tegner jeg og skaper mine egne sokkemønstre, i tillegg til at jeg kjøper løse mønstre både her og der ... i tillegg til denne sokkeentusiasmen så deltar jeg i en mysterie-sokk-samstrikking på Ravelry. Det er gruppa Sock Knitters Anonymous som står for samstrikkinga, og som også arrangerer premier blant dem som deltar.

Dette er første del av det som skal bli en Yarnissima-sokk. Sokken er delt i fire deler, og utdeles hver fredag ved 12-tida i hele mai. Og som syntes er den veldig typisk henne. Kanskje litt enklere, og kanskje derfor litt mer tilgjengelig for den som strikker tå-opp og travelling stitches for første gang?
Og sa jeg at mønsteret er gratis?

Det var Liv som lurte meg med. Bra mannen min ikke vet alt.