Jeg skal ikke innbille meg at jeg vet hvordan det var tidligere, da strikkere satt rundt omkring, uten TV, radio, internett, og med minimal posttilgang. Og i Norge, hvor vi har så forskjellige dialekter bare fordi folk satt i hver sin dal og ikke møttes mye, og likevel klarte de å utveklse mønstre, ideer, teknikker, fasonger.
Men tenk hvor raskt de samme tingene utveksles i dag? Er det ikke litt sånn at når strikkere møter strikkere i dag så er det ofte bloggere som møter bloggere? Fordi vi diskuterer fram og tilbake sammen, og plutselig er terskelen for å møtes også i virkeligheten, lavere?
Sånn er virkeligheten rundt 2010 (i hvert fall kan det synes sånn). Da jeg reiste til Stockholm var det i hvert fall helt naturlig å ta kontakt med de jeg blogg-kjenner, og spørre om de hadde tid til samstrikking noen timer.
Vel, kanskje må blogg-utrykk utvides noe for
Asplund/the mad knitter ble jeg kjent med gjennom alle bildene hans av strikking på flickr. Ikke bare er han en teknisk og kreativt dyktig strikkende mann (han er sikkert kjempesliten av å høre at det settes utroppstegn ved at han er mann), men han
grei også!
Men Maria traff jeg i hvert fall via bloggen hennes,
bloggen hun skrev
hver dag da hun drev Marias garnbutikk - en butikk som hun nå har solgt til Karin, men som hun passer på. Er det hver dag du er innom, Maria ;) Fortsatt selges det heldigvis garn derfra, og fortsatt drives de
strikkekafe på den sentralt plasserte strikkebutikken på Søder i Stockholm.
Og Johanne, også en bloggvenn,
Born to Knit. Jeg følte egentlig at jeg kjente henne litt, så mye har vi utveklsa informasjon og mønstre (Johanne lager
egne mønstre som hun selger via
The Loopey Ewe) og garn ... og så var hun overraskende kort i virkeligheten! Kanskje det ville vært sånn å ha en brevvenn også? Når man møtes første gangen så kjenner man hverandre så godt at det er det som ikke stemmer med bildet ens, man husker best?
Og Tanja og Kari og Tove som stakk innom for å hilse pent god dag!
Tusen takk, Internett, du er en storarta oppinnelse.
PS: Bare en liten bemerkning til slutt, en selvrefleksjon. Tidligere var jeg mye mer privat om det jeg la ut på nettet, og her på bloggen, og bilder av meg sjøl og bilder av andre i en sosial setting var bortimot utenkelig og måtte funderes over i en god stund. Over tid har det også forandre seg for meg. Jeg lurer på hvorfor?