27.9.11

Men mote, not so much

I forrige post innrømmet jeg min kjærlighet til den islandske strikkemannen. Denne videoen viser noe fra dagens motebilde, og det er bare fordi det handler om sauer og ull, og fordi det er Bjørk som spiller over at jeg viser den.


Men arti' lell ;)

21.9.11

Vognteppe til et bøllefrø


Vognteppet - et teppe som kan brukes som pynteteppe i barnevogna eller barnesenga - Til et bøllefrø er endelig ferdig. Ikke akkurat den mest lykkelige fargekombinasjonen jeg har strikka noe i, men det er viktig å få ferdig ting.


Sånn tenker i hvert fall jeg. Og det er nå en baby som skal få det også. Fargene er veldig høstlige, mørke og tunge. Det vil bli et teppe som er enkelt å holde rent ;)


Mønsteret fant jeg i den nyutgitte boka til Alice Starmore, Book of Fair Isle Knitting. Det er et gammelt og tradisjonelt mønster som er brukt i tusen varianter tidligere. Jeg har ikke brukt Fair Isle-teknikken - med positiv og negativ for- og bakgrunn i forskjellige farger. I stedet har jeg som vanlig strikka i Wollmeise, både av 100 % og Twin, og siden det er melert blir det litt som om det er forskjellige farger likevel.
Det er 70 cm i lengden og 80 i bredden. Teppet er strikka på 2,5 mm.


Det er vanskelig å oversette Et bøllefrø til forståelig engelsk. Har du noe forslag?

13.9.11

Strikkekafe på Sagene i Oslo


SAGENE SAMFUNNSHUS
 
Ta med strikketøy, kjøp en kaffe, sitt ned og lytt, lær og hygg deg.

Onsdag 21. september kl 19.00
 
Anne Magrethe er daglig leder i nettbutikken ”Det Mjuke” som importerer kvalitetsgarn fra Italia. Leverandøren heter Filatura di Crosa og er kjent som et av Italias største og mest tradisjonsrike spinnerier.
Hun vil presentere forskjellige kvaliteter garn og deres bruksområder og vise litt om hvordan Italias mangfold og oppfinnsomhet kan virker inspirerende på den norske strikketradisjonen.

Og:
Undertegnede introduserer interesserte for teknikken å strikke sokker tå-opp.
Vil du prøve deg trenger du rundpinner og strømpepinner i samme størrelse, og passende garn.

Gratis inngang - loddsalg med gevinster fra Det Mjuke og Sogn Husflidslag.

12.9.11

Magnus strikka Marius

Plutselig tok sykepleierstudenten fram sitt strikketøy også ... Nei da, så magisk var det ikke. Men det kunne ha vært det.


Vi var to sykepleiere på nattevakta som satt med hvert sitt strikkeprosjekt, D. med sokker og jeg med enda en ullstrømpebuks. Og siden det var stille og det blei en lang vakt for studentene vi hadde med oss bestemte Magnus å ha med seg sitt strikkeprosjekt også. Han strikker på en strømpe i et mønster jeg ikke husker hva heter. Magnus, hva het det?

Han fortalte han hadde strikka en mariusgenser også. Men den gjenstår det å se ...


Han lærte strikking som liten gutt, gjorde det godt i håndarbeidstimen på skolene og har strikket litt til og fra. Høres ut som en historie vi andre (strikkere) kan fortelle det? Uansett, flott at en gutt strikker. Høylydt :D)

7.9.11

893 hjerter og kroner, 528 trær

Bank i bordet, jeg har aldri hatt problemer med internett-bestillinger. Med tanke på alt garnet jeg har bestilt fra utlandet er ikke det mindre enn en liten bedrift. Jeg har måtte betale moms og tollavgift på en gave en gang, men det var ikke avsenders skyld - jeg skylder på en ivrig norsk statsansatt. Og et kronglete regelverk (har man først henta ut pakka kan man ikke klage, man må klage før ... say no more!)

Men nå ser det ut til at jeg er kommet på smellen, gitt. Og overraskende nok fra et svensk bokfirma.


Britta Joahnson på det svenske Korstygnbolaget har gitt noen mønstersnutter som jeg har snakka om tidligere. Stjernene fra Orions belte er fra den første boka jeg kjøpte av henne.


De er som oppslagsbøker å regne, som noe en strikker som meg bare må ha i hylla fordi jeg strikker så mye mønsterstrikk og fordi jeg stadig er på jakt etter små snutter som jeg kan bruke her og der i mønstrene mine. Til inspirasjon og til utgangspunkt for nye snutter. Jeg har allerede et ti-tallsbøker i samme sjanger, men jeg får ikke nok. Disse bøkene til Britta Joahnson er jo reine skatteskistene å bla i, og hun har gjort en kjempeinnsats når hun har samla inn alt dette materialet.

Da hun hørte jeg hadde problemer med den svenske bokleverandøren Books On Demand, at jeg hadde bestil tre nye bøker som jeg ikke hadde fått og heller ikke fått svar fra når jeg henvendte meg til dem, var hun der sporenstraks og både snakket med dem og tilbød meg en bok som plaster på såret. 



Det var faktisk veldig dumt av meg å bestille fra det svenske forlaget Books On Demand. Ikke bare har de tatt mine 700 kr og stukket av, men de er jo mye dyrere enn norske Capris oppdaget jeg etter hvert. Og i motsetning til Books On Demand er Capris seriøse bokselgere, de leverer. Da jeg ikke hadde fått bøkene fra det svenske forlaget etter fem uker - og to purringer - bestilte jeg liksågodt nye bøker. Fra Capris.


Som nå er kommet i posten. Etter en uke.

Og de er så vakre! Når jeg sitter og blar så får jeg en ny idé og enda en og det kan jeg lage og det kan jeg bruke ... Det fins enda flere bøker i serien jeg ikke har bestilt.


Men som jeg nok kommer til å gjøre. Fra Capris.

3.9.11

Mønster på Ikke helt ribba-genseren

Med hjelp av Merete fra Monstermønster har jeg fått skrevet ned og testkjørt mønsteret til barnegenseren, Ikke helt ribba.
Jeg var verken den første bestemora som hadde tenkt det var en god idé å forlenge ryggen nede bak eller å ha skrevet mønster på det, men så langt er det i hvert fall ingen andre bestemødre som har stått fram og servert en ribbestrikka genser med forlenga rygg nede - det skal jeg ha ;)


Den ligger som gratismønster på Ravelry. Har du tynt sokkegarn til overs og et barn (og noen pinner) er det bare å sette i gang - dette er fin vinterhabitt.

Redigert for å legge til denne lille tegnefilmen som viser hva svøp&snu er hvis forklaringa i mønsteret ikke er god nok. 

1.9.11

Grip garnet, til pinnene!

Det danske bindesjalet fra 1897 har ligget i evigheter i køen min på Ravelry, og jeg har det litt som prosjekt å strikke en del av køen min i år. Så jeg gjør enda et forsøk på dette mønsteret.

Jeg har verken lekeplater eller seng som er stor nok til å strkke sjalet i fasong - så jeg tok i bruk loftet. Og ja, jeg har greie naboer.
For å si det rett ut, det er ikke lett å skjønne mønsteret - verken det danske eller engelske. Jeg skriver mønster sjøl og veit det er kjempevanskelig å formidle på en måte som alle skjønner, at enkelte ord er litt skumle å bruke fordi de i konteksten kan bety noe annet enn det man mener. For eksempel. Og av og til kan det bli for mange ord. De amerikanske sokkemønstrene på 16 sider kan skremme vann på hvem som helst. For eksempel.
Men dette var særs vanskelig, og det er mer enn ordene. En tegning hadde nok hjulpet så man hadde skjønt hva de forskjellige bordene var og hvor de skulle være og i hvilken rekkefølge.
Og hadde ikke folk på Ravelry prøvd det før meg ville jeg gitt opp, igjen. Jeg har skrevet notater underveis, og snakket med hun som har rekonstruert det gamle mønstert om å få utgi det på norsk. Det er underveis.

Sjalet veier 182 gram, og er strikka på pinner 3,5 mm i et Sandnesgarn som jeg tror jeg kjøpte på Oleana for noen år siden. På bildene virker det blått, men det er lyset som bedrar - det er nydelig grått.


Apropos notater. Se sjøl, gå over til Ravelry. Og legg merke til at ikke-norske/danske/svenske er mye flinkere enn oss til å skrive notater på mønstrene. Hva i all verden kommer det seg av? Det er jo virkelig en av skattene, at man kan få hjelp av andres erfaringer. Kan jeg be om at du skriver notater neste gang? Så lover jeg å gjøre det samme ;)