27.11.11

Insekter og klematis på hendene

Veldig lenge siden jeg har strikka votter, nå. I hvert fall føles det sånn. I påvente av snøen - som aldri kommer hit til Oslo denne førjula - så kan jeg strikke votter til når den kommer. Disse er ikke til meg da, men ...

Jeg har veldig mye garn. Men så er det noe garn som får æren av å ligge i kurver rett foran snuta mi i tilfelle det skulle dukke opp noe godt å se på. Et vakkert mønster. Det burde og kunne vært oftere.
Plutselig oppdaga jeg Clematis av Through the Loops, og tilfeldigvis hadde jeg et av disse godteri-nøstene rett foran meg. Et Madeline Tosh Sock Yarn - i Clematis. Jeg tror likevel ikke det var tilfeldig!


Det er strengt tatt ikke et vanskelig mønster, men jeg hadde kjempeproblemer med å få til en rimelig strikkefasthet til et par votter. Jeg mener, med tanke på mitt forrige prosjekt kunne jeg jo ha fortsatt med de anbefalte 2,5 mm pinnene og endt opp med enda en barnegenser. Jisses, jeg strikker løst!


I stedet fant jeg fram 1,75 mm pinnene mine, og jeg kan ikke huske sistgang jeg brukte dem. Jeg prøvde å bruke dem på et intrikat vottepar en gang, men gav det opp. Heldigvis fungerte det veldig bra her. Så vrangborden er strikka på 1,75 mm, og resten av votten på 2 mm. Jeg har brukt ufarga Bugga! og altså Clematis i MadTosh. De er ikke stive selvom jeg har strikka på så tynne pinner - jeg tror at for meg så er det nok riktig parring.

Vottene veier 75 gram og er i og for seg greie å strikke hvis man er vant til mønsterstrikk. Mønsteret selv er veldig bra skrevet og anbefales hvis du leter etter et vottepar å strikke. Før snøen kommer.

22.11.11

Saueluejakka

Siden jeg begynte på en hatt og endte med en jakke, tenkte jeg kanskje det var noen som var interessert i det tekniske bak forvandligen, hvordan det var mulig?

Klikk på bildene underveis for større bilder.

Garnet er Rauma Finull 100 % ull, og barnejakka er strikka på 2,75 mm på ribbekantene og 3 mm ellers. Den veier 180 gram, og jeg har brukt: lys beige, svart, sjokoladebrun, grønn, hvit og spettete brun. 7 knapper som er i samme brunfarge som det ene garnet, sjokoladebrune. Jeg er veldig fornøyd med knappene (funnet på Nøstet mitt på Storo senteret i Oslo)!

Det opprinnelige mønsteret er Sheep heid (= sauelue) av den aldri hvilende Kate Davies, hun med Paper Dolls- og Uglegenseren ;) Men lua var bare utgangspunktet for denne jakka.

Jakka er strikka på rundpinner nedenfra og opp, så er det strikka raglan før den tilslutt er blitt klipt opp. Hvis du ønsker mønsteret på sauene, bukken og bølgene må du kjøpe mønsteret til Kate Davies - det er der jeg har fått det fra. Tusen takk til Mariann som viste meg til luemønsteret.


Jakka begynte som ribbekanten på lua Sheep heid. Jeg oppdaga allerede ved sauene at lua ville bli alt for stor for meg (ja, ja, prøvelapper er for feiginger ...), og i stedet for å rekke den opp så jeg potensialet for en barnegenser.
For det var det jeg tenkte først, dette kan bli en genser.
- Hvordan skulle jeg i så fall plassere økningene fra ribbekanten til hoveddelen? bala jeg litt med, for dem som har sett mønsteret veit de er litt spesielt plassert. 


Inntil jeg sånn midt på bolen tenkte at jeg kunne løse problemet med å strikke en jakke i stedet. Så starten på omgangene på det som hadde starta som en lue, ble plassert foran.

Siden jeg ikke strikka etter et mønster måtte jeg finne ut hvilken størrelse jeg strikka. Jeg har to gøde bøker på dette, Nøstebarnboka og Ann Budds the knitter's handy book of sweater patterns. Begge har gode beskrivelser om hvor mange cm de forskjellige størrelsene er.
Jeg fant ut at genserens overvidde ville bli 70 cm, noe som tilsvarer en 2-åring. Og da visste jeg hvor lang jeg skulle strikke bolen, 23 cm. Jeg fortsatte rett opp, plasserte noen få flere masker på det som skulle bli ryggen (fordi jeg visste at knappekanten ville gi litt ekstra rom foran), felte 10 masker under det som skulle ermene, og la den til side.

For å finne ut hvor mange masker jeg skulle legge opp til ermene brukte jeg Zimmermanns prosentsystem: Kanten av ermene er 20 % av bolens totale sum, og skal bli 40 %. Så jeg la opp 34 masker på mindre pinner, 2,75 m, og det var meninga at jeg skulle øke til 66 m på pinner 3 mm, men så at 60 m holdt lenge for en barnearm. Da strikka jeg bare videre til ermen var 23 cm den også, og strikka den andre identisk.


Jeg har lært hjemmenfra at jeg alltid skal strikke noen omganger rett uten fellinger når ermer og bole er kommet på én pinne og før man begynner på raglan. Så det gjorde jeg her også, 6 omg før jeg begynte å felle 8 m på annenhver omg.

Etterhvert strikka jeg inn det siste mønsterdiagrammet fra sauelua, før jeg avsluttet toppen av jakka med bare å strikke ribbetrikk fram og tilbake for å lage en litt høy krage. Hvordan jeg vet om halsåpningen er stor nok? Det veit jeg ikke, men siden det skulle bli en jakke - som kan åpnes med knapper - var jeg ikke så bekymra for det, men tok det på øyemålet.


For å lage en klippekant der det ikke er laget en klippekant måtte jeg plukke opp masker med sånn ca 5-7 maskers mellomrom, og jeg starta på hver side av halsekanten og gikk nedover. Jeg valgte å strikke en ribbekant, 1 rett, 1 vrang på mindre pinner, for å være sikker på at den ikke buklet seg og blei større enn bolen, og jeg plukket opp så og si bare 70 % (2 av 3) av maskene nedover. Hos meg blei det til 107 m på hver side.

Hvorfor jeg plukket opp på forhånd? Mest fordi jeg visste det ville bli litt tight og da er det bedre å ha plukket opp kantene på forhånd så de ikke trekker ut oppklipte masker.


Da det var gjort sydde jeg to rettsømmer så tett inntil knappekantene som mulig, og klipte opp mellom dem.


Klippekanten sydde jeg inn så godt det lot seg gjøre med å tråkle en kant for hånd. Når klippekanten blir så trang som den blei her blir det ikke helt perfekt. Men dette er Finull og min erfaring er at den tover seg lett ved bruk og vask så jeg er ikke bekymra for at noe vil løsne. Det ser ikke helt 100 % bra ut når man ser helt innpå, men helheten er fin.


Det gjenstår å vaske den, og å få modellen til å ville prøve den, men i teorien skal den passe en 2-åring. Perfekt til barnebarnet mitt :)

Er det noe jeg ikke har forklart godt nok så spør i kommentarfeltet og så legger jeg inn svar sånn etter hvert. Poenget mitt har vært å vise hvor utrolig enkelt det er å strikke en lue barnejakke :)

--- Redigert  ---
Kom til å tenke på at Standard Body Measurements /Sizing-skjemaet er et utrolig godt hjelpemiddel for dem som lurer på størrelser. Her er for eksempel barnestørrelser (klikk på sidemanyen på nettstedet for andre størrelser).

16.11.11

Men hvem er Rikke?

Av og til vandrer mønstre som en vinterforkjølelse, det begynner med at én på trikken hoster og uka etter ligger halve Gausdal med feber.

Mønsteret Rikke tror jeg kan bli en sånn en. Jeg så det beskrevet i Kverulatinnens blog her om dagen, og nå er det allerede av pinnene mine - enda det ikke var det jeg skulle strikke ... Virusaktig!

Mønsteret er både kjempeenkelt og gratis, og det er over 500 variasjoner av det på Ravelry i alle forskjellige tenkelige og utenkelige garn allerede.
Jeg tenker allerede at jeg har lyst til å strikke enda flere av den, men kanskje forenkle mønsteret ved å strikke fram og tilbake i stedet, med rette og vrange omganger. Jeg skjønner ikke riktig hvorfor man skal strikke denne lua rundt? Med alle de vrangomgangene det betyr?

Sjøl har jeg strikka det i garn Toots LeBlanc & Co. 40 % merino, 60 % angora. Jeg fikk det som gave for et par måneder siden, og det var bare helt utrolig nydelig, tykt, mykt, rett farge og spennende spunnet. Så jeg har gått og fundert på hvilket mønster jeg skulle bruke for virkelig å få vist det best. Da jeg så denne lua så jeg koblingen med en gang.


Men det er noe rart med angora. Jeg strikka et par omganger som så fine ut, nice stitch definition, som det heter på nynorsk. Men når jeg strikka videre og hendene mine stadig vekk var borti garnet blei det totalt flatt og uten liv. Så selv om garnet hadde potensialet i seg så blei det viska ut under hendene mine.
Likevel, jeg er veldig fornøyd med resultatet. Hvis den ikke strekker seg veldig i løpet av vinteren tror jeg at jeg har funnet en ny yndlingslue (hørt meg si det før, ja ;p).

Uansett, neste gang blir det Bugga! eller Traveller fra Sanguine Gryphon. Jeg får skynde meg å kjøpe garn fra dem før de legger ned :(

15.11.11

Yes you can!

--- Tankegods i ettertida --- Det er jo ikke lov med alkoholreklame i Norge, og det mener jeg vi skal fortsette med ... så dette var kanskje å strekke det litt. Men det var en fin reklame da ;)

14.11.11

Et undervurdert mønster

Kanskje fordi jeg er blitt farmor er jeg også blitt veldig, veldig praktisk. Jeg vil at det jeg strikker skal passe (naturlig nok), og jeg vil ikke minst, at det brukes. Heldigvis ser jeg at det jeg strikker til barnebarnet mitt brukes ... kanskje fordi det er praktisk ;)


Barnebarnet mitt er også veldig glad i garnet mi, særlig Wollmeise. "Give the child to Budda before they are seven, and they are Budda's for ever", er min hjertelåt.

Cashmerino og noen japanske mønsterdiagrammer
Mens jeg sitter og strikker på enda en brukandes lue kommer jeg på å titte inn til Galadriels mønster, Beloved (Elsket), et mønster jeg har strikka 10 ganger nå. Og ser det er overraskende få som har strikka det.

I Sanguine Gryphons Skinny Bugga! og Kim Heartgreaves Soul-mønster

Jeg kan ikke få rost dette mønsteret nok. Lua er veldig tøylig. Når de er mini passer den godt rundt ansiktet, og så vokser den med barna og blir mindre tett og dermed også mindre kvelende - mange barn har problemer med dette at alt blir for tatt rundt hodet. 

I Wollmeise Molly og ren perlestrikk
Mønsteret som det er skrevet er superenkelt, og det tar bare et par kvelder å strikke den. Og det er også veldig greit å forandre på det, lage egne fletter - eller ikke, andre diagrammer eller bare la den være i perlestrikk.
Med tynt garn blir den liten, med tykkere garn større. Eventuelt så kan man strikke en prøvelapp i eget garn og justere maskeantallet i oppskriften.

I Sanguine Gryphons Traveller
Ser du etter en fin, praktisk lue til en ett- til to-åring anbefales den på det varmest.

8.11.11

Magisk eller ikke magisk, det skal fungere

Enda en barnebukse (som vanlig med Marianns oppskrift som utgangspunkt) til julekurven min, den jeg skal ha med på jobben om et par uker.

Den er strikka i Dale babyull, på pinner 2,5 mm og veier 167 gram. Jeg har brukt fire forskjellige farger, og det er godt det bare er noen og tredve gram igjen; for det første liker jeg ikke garnet særlig og for det andre forsøker jeg en skikkelig stashdown nå.


Mot slutten når jeg hadde bare litt lite garn igjen, ville at buksebeina skulle være identiske så tenkte jeg at det var lurt å strikke begge beina samtidig; det gjelder det å strikke like mye på begge. Jeg tenkte det ville være en god idé å bruke Magic Loop med begge beina på en rundpinne.
 

Jeg har ikke noe imot magiske metoder, og jeg bruker den ofte når jeg strikker - både til sokker, luer, halser etc. Men to sammen derimot, da trøbler det seg for meg.

Så da var det tilbake til to sett med strikkepinner - 2 omg med garnet fra begge ender på hver side. Jeg kom til mål raskere på denne måten.


Det er sikkert bare et spørsmål om trening.

7.11.11

Løse ender

Mange sliter med å feste trådene i et ferdig prosjekt - så vidt jeg skjønner kan prosjekter bli liggende brakk bare fordi det er løse tråder som skal festes. Eller sy i knapper ...

Nå skal jeg komme med et drastisk tips som nok ikke passer alle. Og nei, tipset er ikke å slutte og plage seg sjøl med stripestrikking ;)


Jeg strikker inn alle trådene mine underveis så slipper jeg å sy dem inn etterpå. 8-10 m før jeg skal bytte farge vever jeg med og inn enden på det nye garnet, og lar det avsluttende garnet følge med 8-10 masker.

Når klærne er ferdig klipper jeg av trådene ca 1 til 2 cm, det er særlig aktuelt når man bruker Superwash fordi det er så glatt og sklir lett ut. Og så kan det kanskje være lurt å sy et par av de nederste trådene inn et par ganger ekstra for eksempel nederst på ermene - i tilfelle disse skal brettes opp.

Og det er vel her en del stusser.


- Virkelig, løse ender i strikketøyet?
- Ja. Hvem ser dem?
- Ja, men jeg veit dem er der.
- OK. Hvis du plages av trådender på innsiden av genseren, sokken, lua ... så er ikke dette tipset for deg.
Men det fungerer.


Genseren som er brukt som eksempel er en blanding av ribbestrikka genser i Nøstebarnboka, str 4-6 år, og min egen Ikke helt ribba. Den veier 125 gram og er strikka på pinner 2,75 i tre forskjellige farger i garnet Askeladden

5.11.11

Å kjenne sine kunder

Første lov i markedsføring er å kjenne sine kunder - hvis du vil selge. Og hvis ikke Riga kjenner nordmenn godt - strikking og øl er vel våre egentlige nasjonalsporter, er det ikke? - så veit ikke jeg :)

Denne herlige reklamepakaten fant jeg i Oslo her om dagen. Det artige er at går man inn på nettstedet deres så er også strikkediagrammer brukt gjennomført i det grafiske uttrykket. Så ikke bare selger de strikking til strikkegale nordmenn, de har noe interessant å dele med deg også.
Godt jobba, Riga (å få meg til å skrive om en reklamekampanje) :)

1.11.11

Aragorns lengsel etter havet

Hva er mer passende enn et par sokker som heter Aragorn? Jeg har strikka mange sokker sånn etter hvert, men disse tror jeg må være blant Topp 10-parene (note to self: det skal jeg jamen lage en bloggpost om ...)? De var enkle (de ser vanskelige ut, men det er de ikke), de sitter som støpt på grunn av ribben bak leggen og oppå foten, de var kjappe å strikke og ikke minst - de er veldig, veldig pene.

Fargen og garnet blei valgt for meg, A. lurte på om jeg kunne strikke et par sokker for henne. Jeg har helt glemt å spørre henne om hvorfor - hun strikker jo sjøl ... ? Men det var jeg som valgte mønsteret. Det spørs om jeg ikke må lage et par sånne til meg sjøl også.


Garnet er Wollmeise, merino superwash med 20 % nylon (Twin), de er strikka på pinner 2,5 mm og veier 106 gram ferdige. Fargen er en av Wollmeise nesten helt ensfarga, Aquarius.

Jeg anbefaler mønster og garn sammen på det varmeste.