22.1.12

Anbefalt designer, Barbara Gregory

Jeg har lyst til å trekke fram noen strikkedesignere som jeg liker og stadig kommer tilbake til, av forskjellige årsaker. Av forskjellige årsaker til at jeg sette søkelys på dem, av forskjellige grunner til at jeg kommer tilbake til dem.

Den første ut er den kanadiske illustratøren og designeren Barbare Gregory. Når man ser mønstrene hennes på Ravelry er det ikke så mange som har strikka dem, selv om hun er manges favoritt. Det skjønner jeg ikke, for de er godt skrevet og de er originale uten å være utrerte (les: ubrukelige). 

Fargene i denne jakka var det som gjorde jeg så henne første gangen.Og ser dere hva som står i teksten?
"Designer Barbara Gregory is a genius with color. "
Farger er jo liksom min greie. Ikke at jeg alltid lykkes altså, men det sånn overordna, det er det jeg syns er morsomt i strikkinga, det er noe jeg stadig leker med. Ikke form og fasong, ikke strukturer, ikke "pynt" og skjønnhet, men farger. Så da er det vel kanskje ikke så rart at det var noe ved Gregory jeg likte, da? Til denne jakka har hun også skrevet en artikkel (på engelsk) om fargeteori i Knitty.

Jeg har også denne vest-genseren liggende, men mønsteret er ikke helt meg. Igjen er det fargene som drar. Det hadde vært fint til en gutt for eksempel.

Men de mønstrene jeg har strikka er vottene hennes, to av dem, Dragon Paws og Perianth. De er enkle samtidig som de er lekne og annerledes.

Dragevottene har jeg strikka i to forskjellige utgaver, en Wollmeise, som blei litt liten, og en Debbi Bliss Cashmerino - som blei litt stor, men perfekt for utenpåvotter på skitur.
Strikka i Wollmeise
Som du ser er konstruksjonen uvant for oss som står i en norsk vottetradisjon. Forsiden og baksiden er en enhet som fungerer som en helhet, som en tegneserie i to ruter.
Kanskje det er fordi hun setter tommelen på siden som frigjør en hel flate? Tommelen på siden er heller ingen norsk tradisjon - og det skal vi kanskje være glade for. I hvert fall fungerer det dårligere for mine hender enn kiletommelen.

Strikka i Debbi Bliss Cashmerino
Sidetommel eller ikke, vottene Perianth er likevel ett av de vakreste vottemønstrene jeg har sett. Og jeg strikka dem på tre dager, de bare føyk av pinnene.

Strikka i Koigu
Igjen har Gregory brukt den samme teknikken med å liksom brette ut vottene og behandle både forside og bakside som en helhet. Og hvor i all verden har hun funnet disse bomstene? Jeg har bøker på bøker med diagrammer og har ikke sett noe som ligner, og her kommer hun rekandes med den ene originale blomsten etter den andre. Det er sånt som gjør at hun får en stjerne i boka mi.

Sjøl sier hun i mønsteret at de er identiske for at man ikke skal trenge å ha en høyre- og venstrevott. Min erfaring er at selv om det er sidetommel vil vottene forme seg etter hvilken hånd de brukes på så jeg har speilvendt mønsteret likevel.

Og så er jeg så heldig at jeg har dette mønsteret også liggende i køen min, Ringo & Elwood. Det er også et mønster fra Twist Collective, og hun har skrevet litt om prosessen her

Du finner henne på Ravelry som Barbara, og som designer som Barbara Gregory. Hun kommer anbefalt.

18.1.12

Votteåret 2012 har så vidt kommet i gang

Ja, her produseres det votter. Det føles nesten som å ha en misjon her i livet :)

Enkelte av parene forsvinner like fort ut igjen (heldigvis), mens noen blir værende til julekurven min 2012. 

Toris sjøhestvotter er strikka - som alle mine votter - på 2 og 2,25 mm pinner. Men garnet, Kauni, er litt stivere, fyldigere enn annet garn så vottene blei veldig store. Jeg håper det fins en modig mann der ute som ikke er redd farger.

Kauni er et godt garn å strikke med, og jeg liker veldig godt de lange fargeskiftene. Det er litt upraktisk i forhold til så små prosjekter som votter, så Tori selv anbefaler at man deler opp fargeskiftene i mindre deler. Det aller, aller beste med Kauni er at det er rein ull. Da vil vottene etter hvert som de brukes forme seg etter hendene til brukeren, de sitter der de skal sitte.


Mitt 5. par fra boka Solveigs vantar (som tidligere nevnt er målet å kommet igjennom alle) er Märta 2, en litt formell liljekonvall. Vottene er opprinnelig i en bunnfarge og en kontrastfarge, men siden jeg hadde noen flere farger i tynn alpakka fra DSA valgte jeg flere kontrastfarger.

I motsetning til rein ull former ikke alpakka seg på samme måte rundt bærerens hender, men de kan nok oppleves som mykere å bruke.


Og det 6. paret fra Solveigs vantar er Stjärnor och fåglar, strikket i mitt egen håndspundne merinogarn. I mønsteret står det 2010 på vottene. Jeg valgte å ha 2010 på den ene votten og 2012 på den andre - litt Solveigs, litt mitt.

Garnet er ikke spunnet helt riktig, det er ikke "balansert" fordi jeg er relativt nybegynner når det gjelder spinning, og derfor er vottene også litt skjeve. Det er rart, men sånn er det - skjevheten i garnet blir til skjevhet i plagget. Etter litt vasking og strekking er det bedre enn uvaska, dessuten er det mye mykere, nesten litt mohairaktig enda det er rein merino.


Jeg blir alltid så fornøyd når jeg har klart å sluttføre en spinneprosess i et ferdig produkt. Som disse vottene. 

Men nå er det nesten så jeg snart må strikke noen sokker. For variasjonens skyld.

16.1.12

Ovenfraogned

Den nye strikkejakka mi, September Song (man er da internasjonal ...), er strikka fra toppen av kragen og ned, og er tenkt ut i mitt eget hodet. Kanskje jeg burde rådført meg med noen underveis for dette er på ingen måte den perfekte jakka jeg hadde en idé om da jeg starta.

Jeg har hatt lyst til å lage stripete jakke i lang tid, egentlig helt siden jeg så jakke til puenktchen. Hun har brukt Wollmeise, men jeg har brukt Hifa Hjertegarn. Hun er litt slankere og passer nok en stripete genser bedre enn meg (det er en grunn til at jeg ikke viser genseren, eh, modellen, i profil, for å si det sånn), men som en varm inne- eller hyttejakke fungerer striper for oss runde også. Kanskje særlig med tanke på fargevalget mitt?

Da jeg så freckle sin kragejakke (Ravelry-lenke) forleden blei jeg helt sikker på at jeg ville strikke stripejakke jeg også.


Ser du raglanen på ermene? Der skal ikke reglan være. Raglan skal være i linja ned til ermehulen, den. Dermed har jakka fått en litt spesiell fasong, den sitter utpå armene i stedet for trygt over skuldrene og ned. Det jeg har gjort er å anslå feil oppdelinga av ermene og for- og bakstykket  - ermene er blitt for spisse ovenfra. Jeg prøvde å rette det underveis ved å øke mer på ermene og slutte å øke på bolen, men problemet blei bare delvis avhjulpet.


I tillegg er den strikka fram og tilbake. Det blir mange vrange masker. Altfor mange til å ville gjenta eksperimentet. Grunnen til at jeg valgte det var for å slippe å klippe opp, men jeg kunne ha klipt opp mange jakker på den tiden jeg brukte på å strikke vrangmaskene her.


Lengdene og breddene ellers er greie; problemet blei toppstykket.
Det som er det beste med jakka er at det gikk nesten 400 gram garn i den, og den var kjapp å strikke på pinner 3 og 3,5 selv om det blei mye vrangstrikking.

Jeg har mer Hifa-garn, jeg :)

9.1.12

Hvis man ikke kan stole på en prøvelapp ...

... hva kan man stole på da?!

Jeg skrur tiden tilbake noen måneder. Tre damer sammen på reise, du veit hvordan det er. Maria og Marit var noen tekniske kløppere; ikke sånn som meg i det hele tatt - de kunne mye om strikking, teknisk. Forkortelser og tips og de var veldig løsningsorineterte. Og gikk noe galt - vel, da rakk man opp. Du veit hvordan det er, det som blir sagt da blir lyttet til.

Og Maria er alle strikkeprøvelappers Moder. Det var ikke det at hun sa:
- Strikk prøvelapp!
Hun sa:
- Jeg strikker alltid prøvelapper.

Så er vi i januar 2012.
Og det slår det en (meg): kanskje jeg også skulle prøve det? Siden jeg skulle strikke jakke med garn jeg ikke er vant til å strikke med?

Jeg burde jo visst det ville gå galt.


På papiret står det: Hifa 4-tråda med 3,5 mm pinner. 16 msk = 7 cm rettstrikking. Og 20 msk = 7 cm ribbestrikk. Og når man har en halse-omkrets på 60 cm sier da prøvelappen min at jeg skal strikke 170 (egn 171, men vi runder av) ribbestrikk.


Og jeg la opp. Men da jeg hadde lagt opp 150 m skjønte jeg at det holdt lenge nok. Det er ikke helt lett å se og mål med ribbestrikk, men den var virkelig stor nok til en hals. Så prøvelappen min blei en veiledende lapp. Likevel.
Så Maria - hva skal jeg si? Jeg klarer ikke engang å strikke en fungerende prøvelapp!


Nå er det kanskje for tidlig å si det helt klart og tydelig, men når jeg prøver den nye jakka mi så virker det som om jeg har mer enn nok med masker, ja. Den strikkes ovenfra og ned, fram og tilbake i bolen (dét blir mange vrangmasker ...), i Hifa 4-tråda Superwash, på pinner 3 og 3,5 mm. Den er et ledd i "merut, mindre inn"-forsettet mitt.

Jeg har målt meg sjøl for jakka er til meg så nåde meg om den ikke passer.


Desverre har jeg for lite grønt så jeg har måtte bestille mer fra Hifa. Jeg skal ha grønt nederst og på knappestolpene. Når jakka er ferdig (og den passer) skal jeg komme tilbake med mønster.

4.1.12

26 gram her, 31 gram der ...

... det blir fort til over en halv kilo med votter, det.


Votter veier ikke så mye per se, men når man strikker jevnt og trutt blir det fort en del gram likevel. Disse syv parene har jeg strikka de siste 2-3 ukene og tilsammen veier de 512 gram. Like mye som tre hesper med Wollmeise ... for man må jo sette ting i perspektiv, ikke sant?

Ikke bare skal 2012 bli et votteår, men det skal bli: Mer ut, mindre inn. Dessverre har jeg et par store garnpakker påvei så sånn sett hjelper ikke disse mye. På kiloene, altså. Men på nedstrikkinga, den følelsen jeg har av å ha tatt kontroll på noe som var litt ute av kontroll, den er styrka.
Noen av vottene er strikka på rester - det vil si, alle votteparene er strikka på rester, men rester i denne sammenhengen er litt vidt begrep siden noen av nøstene nesten ikke var brukt fra før av. Og hvis du lurer, jeg er på mitt femte par fra boka Solveigs vantar. Kun 121 igjen :)

Siden det er votter som rår så tenkte jeg at jeg skulle se hvor mange vottebøker jeg har. Dette er svaret. Med andre ord, en del. Noen av mine beste bøker er her. I tillegg har jeg endel samlebøker, med gode og vakre vottemønstre også.


Ikke nok med det, jeg har også en perm full av ikke-ennå-strikka-votter ...


Ja, jeg er visst litt sånn mappedame, for alle votter som allerede er strikka fra løse mønstre, de ligger i en annen perm ...

1.1.12

Mine ti beste strikkebøker: Plass 10

Jeg har 120+ strikkebøker. Og minst like mange strikkeblader. Hvor mange kilo garn jeg har veit jeg ikke, men jeg innbiller meg at de to henger litt sammen. Jeg har strikkebøker det går lang, lang tid mellom hver gang jeg titter i, men som jeg ville ha kasta aller først ut av vinduet for å redde hvis det skulle oppstå en brann. Eller testamentert bort til en god strikkevenninne. Eller bare trekke fram og vise til andre: Denne boka kan du ikke leve uten hvis du strikker seriøst!

Jeg har samla 10 sånne bøker som jeg skal prøve å omtale det nærmeste året.

Første bok ut er en bok som kanskje kunne kommet i kategorien Hederlig Omtale også, Knitting Around av Elizabet Zimmermann.


Jeg kjøpte boka utelukkende av én grunn, det var et større kapittel om prosentsystemet hennes. Og den vakre Fair Isle Yoke Sweater with Henley Neck, da, men mest for fargene.

Men boka - som er den siste hun gav ut - er egentlig en blanding av en biografi og klassiske Zimmermann-mønstre som har vært utgitt andre steder tidligere. Jeg er ingen bionerd, men jeg elsker de gamle bildene fra en om ikke overklassebarndom i England, så ikke langt unna, og en tilsyneslatende welltodo livsførsel i USA. Og det er artig å se at på mange av bildene bruker barna strikka gensere, jakker, luer ...

Kanskje du ikke veit hvem Zimmermann er? Da er ikke dette boka å starte med, dette blir både litt for internt og personlig. De menneskene jeg kjenner som elsker Zimmermann har oppdaga allsidigheten hennes, man sjøl blir litt utilstrekkelig sammenligna med sånne mennesker.

Når det er sagt, det er en interessant bok for strikkere også, særlig hvis man leiter etter løsninger på problemer man har møtt. Som nevnt, prosentsystemet hennes. Oppskrifter (eller forklaringer, som jo er Zimmermanns styrke) på gensere, sjal, sokker noen veldig smarte halser, noen veldig vakre votter. Og så er det et svært kapittel om hvordan man konstruerer en norsk genser :)

Det aner meg at denne boka ville kommet høyere opp hadde jeg oppdaget den på et tidligere stadie i strikkelivet mitt. Eller om jeg ikke hadde hatt andre gode og norske strikkebøker. Men jeg følte jeg ikke kunne ha en strikkebokliste uten i det minste ha én av bøkene hennes på den, og av de jeg har er det denne jeg har lest mest i.
---
Lån gjerne ideen til et år av strikkebokomtale.