Enda mer sauer off the needles; sauer kommer ofte i flokk, ikke sant?
Denne gangen er det saueteppet til Kate Davies, Rams and Yowes. Om det er et vognteppe eller et sånt teppe man har på fanget kalde vinterdager er jeg ikke helt sikker på ennå.
Teppet er strikka i Finull, i 7 forskjellige farger. Det er strikka på 3 mm i midtpartiet og 2,5 langs kanten, og det veier 420 gram ferdig.
Jeg hadde endel Finull liggende og hadde håpet at det skulle holde, men den doble rillestrikka kanten sugde garn. Ja, ikke bare garn, jeg tror den til tider sugde livskraften fra meg!
Rillekant er en omg rett, en omg vrang, men mønsteret henviser til en metode for å strikke fram og tilbake (bare rette omg) uten at det syntes. Dette oppdaget jeg litt seint så jeg valgte å snu i det ene hjørnet - for at jeg skulle slippe vrange omganger. Det er ikke det at jeg hater vrangt, men når omgangene er på neste 1000 masker på det videste er det mye tid å spare på å strikke rett.
Det betydde i hvert fall at jeg fikk et hjørne som måtte syes sammen på slutten. Ikke verdens vakreste, men for meg er det likevel en seier at jeg ikke strikka vrangt også.
Teppet er selvfølgelig strikka rundt og klipt opp. Neste gang jeg lager et teppe vil jeg holde meg til magefølelsen min og heller lage en bredere klippekant som brettes inn over seg sjøl og syes pent inn på baksiden. Å strikke denne doble kanten ser jeg ikke noe poeng med - vis det altså er bare for å skjule klippekanten.
Jeg brukte gjennomgående russian join (bortsett fra at jeg ikke nål, jeg bare deler garnet med neglen) på alle trådbyttene.
Da teppet var ferdig stussa jeg bare de løse endene litt, det er fortsatt en cm ende igjen på baksiden.
Da jeg strikka kanten oppdaget jeg plutselig at jeg må ha glemt å strikke inn en tråd underveis (noe jeg gjør konsekvent for å slippe å feste trådene etterpå, men av og til glipper det tydeligvis). Det jeg gjorde var å feste den løse enden på et par-tre cm i en lenger tråd som blei festa i stedet.
Ikke mitt stolteste øyeblikk som strikker, men det er et fint teppe som helt sikkert finner en bruk.
----
Ang bruken av de nesten identiske sauene i min sinnasau-jakke så var jeg såpass i tvil at jeg tok kontakt med Kate Davies. Jeg har forskjellig erfaring med det å ta kontakt med disse "verdensberømte" designerne, men Kate Davies var vennligheten sjøl.
Det jeg lurte på var om hvordan hun stilte seg til at jeg brukte en sau som ligna så veldig på hennes, selv om jeg hadde fått lov av en annen designer Chelsea til å låne hennes sauediagram - som jo er veldig likt. Davies var klar over Chelseas sau, men uansett så hun ikke på det som noe problem, jeg kunne bruke den som jeg ville. Storsinnet og generøst, tenker jeg om det.
Og selv om sauene mine er så og si identiske med begge deres, så er de litt forskjellig også, helt sant!
Denne gangen er det saueteppet til Kate Davies, Rams and Yowes. Om det er et vognteppe eller et sånt teppe man har på fanget kalde vinterdager er jeg ikke helt sikker på ennå.
Teppet er strikka i Finull, i 7 forskjellige farger. Det er strikka på 3 mm i midtpartiet og 2,5 langs kanten, og det veier 420 gram ferdig.
Jeg hadde endel Finull liggende og hadde håpet at det skulle holde, men den doble rillestrikka kanten sugde garn. Ja, ikke bare garn, jeg tror den til tider sugde livskraften fra meg!
Rillekant er en omg rett, en omg vrang, men mønsteret henviser til en metode for å strikke fram og tilbake (bare rette omg) uten at det syntes. Dette oppdaget jeg litt seint så jeg valgte å snu i det ene hjørnet - for at jeg skulle slippe vrange omganger. Det er ikke det at jeg hater vrangt, men når omgangene er på neste 1000 masker på det videste er det mye tid å spare på å strikke rett.
Det betydde i hvert fall at jeg fikk et hjørne som måtte syes sammen på slutten. Ikke verdens vakreste, men for meg er det likevel en seier at jeg ikke strikka vrangt også.
Teppet er selvfølgelig strikka rundt og klipt opp. Neste gang jeg lager et teppe vil jeg holde meg til magefølelsen min og heller lage en bredere klippekant som brettes inn over seg sjøl og syes pent inn på baksiden. Å strikke denne doble kanten ser jeg ikke noe poeng med - vis det altså er bare for å skjule klippekanten.
Jeg brukte gjennomgående russian join (bortsett fra at jeg ikke nål, jeg bare deler garnet med neglen) på alle trådbyttene.
Da teppet var ferdig stussa jeg bare de løse endene litt, det er fortsatt en cm ende igjen på baksiden.
Da jeg strikka kanten oppdaget jeg plutselig at jeg må ha glemt å strikke inn en tråd underveis (noe jeg gjør konsekvent for å slippe å feste trådene etterpå, men av og til glipper det tydeligvis). Det jeg gjorde var å feste den løse enden på et par-tre cm i en lenger tråd som blei festa i stedet.
Ikke mitt stolteste øyeblikk som strikker, men det er et fint teppe som helt sikkert finner en bruk.
----
Ang bruken av de nesten identiske sauene i min sinnasau-jakke så var jeg såpass i tvil at jeg tok kontakt med Kate Davies. Jeg har forskjellig erfaring med det å ta kontakt med disse "verdensberømte" designerne, men Kate Davies var vennligheten sjøl.
Det jeg lurte på var om hvordan hun stilte seg til at jeg brukte en sau som ligna så veldig på hennes, selv om jeg hadde fått lov av en annen designer Chelsea til å låne hennes sauediagram - som jo er veldig likt. Davies var klar over Chelseas sau, men uansett så hun ikke på det som noe problem, jeg kunne bruke den som jeg ville. Storsinnet og generøst, tenker jeg om det.
Og selv om sauene mine er så og si identiske med begge deres, så er de litt forskjellig også, helt sant!