28.9.12

Anna Vigen

Da er den enkle genseren Anna Vigen ferdig. Som nevnt i forrige post er den egentlig en tilpassa Driftwood, et engelsk gratismønster på Ravelry.


Jeg la opp til strørrelsen L i Finull siden strikkefastheten var litt annerledes enn anbefalt i mønsteret.
I stedet for å strikke åpning la jeg opp alle maskene foran sammen, og strikket rundt fra toppen. Halsåpningen er strikka som 2 rette, 2 vrange bortsett fra i hjørnene, som jeg har felt om midtmaska på annenhver omgang helt fra starten, og det samme i hjørnene oppe, bak, men der begynte jeg ikke før ca 4-5 omg rundt.


Jeg kaller genseren Anna Vigen fordi jeg har brukt samme mønstersnutt på ermene som jeg brukte på pulsvarmerne fru Terje Vigen - Anna Vigen er deres jentunge.  På bildet har jeg lagt pulsvarmerne inne i genser-ermene.

Grunnen til at jeg har vrangbord både før og etter blomsterborden er for da kan ermene dyttes opp og jeg håper, de sitter der også. Akkurat som pulsvarmerne var ment som. 

Jeg lurte lenge på om jeg skulle gjenta mønsterdiagrammet nederst på bolen også, men det er ikke noe lurt for oss runde damer å legge til flere kilo rundt hoftene ved å legge til ekstra mønster akkurat der. Så derfor ingen ting, fokus på ermene i stedet. Med en fjong rød boa, eh, strikka hals i stedet.

Nå ligger den i vaskemaskinen og godgjør seg. Jeg spår en ny favorittgenser. 

25.9.12

Forts følger

Enda en genser er i siget av pinnene mine. Jeg kaller den Anna Vigen fordi den bruker seg av samme mønstersnutt som de forlenga ermene fru Terje Vigen.

Og jeg er så fornøyd med passformen at jeg allerede har festa trådene på alle endeplasser i tillegg til at jeg har plukka opp og strikka vrangborden opp i halsen. Jeg lever farglig, men jeg ser jo at blir det problemer så er det i hvert fall ikke der.


Jeg har brukt teknikken og de fleste av tallen fra overdelen på Driftwood, en gratisoppskrift på Ravelry. En genial gratisoppskrift på Ravelry, skal jeg si. Som vanlig med gensere og jakker strikket ovenfra er denne også en liten smule trang over overarmene mine, så jeg må alltid legge til noen ekstra masker for å få et par-tre ekstra cm akkurat på det området. I tillegg har jeg lagt ut 18 m under armene mine, sist gang glemte jeg det ...


Jeg har eksperimentert med å strikke mønsteret "feil vei", feil i forhold til det vi vanligvis tenker er riktig vei for mønstre, men som er riktig vei for den som bruker genseren. Siden det bare er en bitteliten snutt var det greit å eksperimentere.

Garnet er Finull og den strikkes på pinner 3 mm. Fortsettelse følger. Og modellbilder av en blid genser-eier selvfølgelig :)

18.9.12

Uten sammeligning forøvrig

For noen er høst epler - for meg er høst også gulrøtter. Når de store, feite begynner å komme på sommeren kan jeg kjøpe en pose i uka og knaske. Og de kan brukes i hva det skal være, kaker, supper, revet i salater, kokte, råkost, skiva, strimla, opphugde i matboksen eller i en skål med vann på bordet - jeg er rett og slett på gulrotkjøret.


Og for tiden er jeg også på uglekjøret. Det har tatt meg tid å komme dit - enda jeg er både glad i ugler og Harry Potter - så da er det vel bare rett og rimelig at jeg måtte falle hardt. Jeg er allerede i gang med enda et par, med et annet diagram.


Jeg har brukt mønsteret mitt fru Terje Vigen (jeg nevnte at det er et godt utgangspunkt for å benytte seg av andre diagram enn den medfølgende rosa også), så da jeg kom over ugla til Heidi (Ravelry-lenke) var det bare et spørsmål om tilpasning.


Jeg har forøvrig ikke vært helt fornøyd med ordet pulsvarmere i sammenheng med dette mønsteret. På engelsk heter det gauntlets - som oversettes med pulsvarmere. Men det engelske ordet forbindes tradisjonelt med rustning, og var ment som en beskyttelse på hender og underarmer som er spesielt utsatt i strid.
For meg er dette mønsteret ment som forlenga ermer, veldig praktisk å dra opp og ned ved behov, mer enn å holde akkurat pulsstedet godt og varmt. De gjør det også, men de er så mye mer. Syns jeg, da.


Disse er i hvert fall strikka i Wollmeise 100 % merino, Maus Jung og Naturel på pinner 2,25 og 2, 75 mm. De veier 70 gram.

Ved siden av disse forlenga ermene er mitt tips til kjølige høstdager, denne gulrotkaka blandet med litt valnøtter, rosiner og litt mer ost på toppen enn de foreslår, knask!

Men jeg er glad i epler også, altså.

11.9.12

fru Terje Vigen

Jeg er jammen ikke sikker på hva som om til meg først, pulsvantene eller navnet, fru Terje Vigen. Det var i de dager jeg tusla rundt i, eh, Oslo, og lurte på hva kona til Terje Vigen het. At hun og barna sultet i hjel under den engelske blokaden under nabolenskrigen, huska jeg forsåvidt, og Terje Vigens arge blikk og den britiske sjøoffiseren, men hva het hun, kona?


Sånn gikk jeg og grunna, og endte opp med tittelen fru Terje Vigen. Og så er det noe med assosiasjonene da. Hvorom allting er, disse pulsvantene får meg til å tenke på så mange av elementene fra Ibsens dikt at de kunne ikke hete noe annet. Og når jeg var i gang lagde jeg likså godt et mønster, som du kan kjøpte for 25 kr (redigert 9. juli 13).


Jeg var så heldig at jeg fikk Marion til å teststrikke for meg, det er hun som har strikka disse i rosa Wollmeise som T. brukte på fjellet i sommer. De er veldig praktiske siden de verken er lange ermer eller votter, men en mellomting: De kan tas av hvis det blir for varmt, de kan dras ned hvis det blir kjøligere, og på grunn av de lange ribbene så sitter de, enten de er høyt oppe eller langt nede. 


Sjøl strikka jeg dem i et grått shetlandsgarn jeg hadde noen rester av, med noen andre rester i mønsterrapporten. I det hele tatt, et utmerket prosjekt for rester. Det er veldig tilfredsstillende å lage noe vakkert av rester også.

Og når jeg var i gang lagde jeg en variasjon også (som ikke er med i mønsteret som diagram), Solveig Hisdals/Solveig Larssons roser, denne gangen i Wollmeise.

 
Jeg tror dette er et godt utgangspunkt for wannabees mønsterstrikkere :) 

Mønsteret beskriver en avslutning over fingrene som gjør at kanten ikke ruller men former seg innover.


Jeg veit fortsatt ikke hva hun het, kona til Terje Vigen. Men varme på pulsen har hun i hvert fall fått.

9.9.12

Oppklipping av strikka ting

Mange gir uttrykk for bekymring og en smule engstelse over å klippe i strikketøy. Og det hindrer jo mange i å lage mønstrestrikka jakker til store og små, sjal, babytepper og lignende der man ikke ønsker å strikke mønster fram og tilbake (på vranga). Eller når man har strikka så blir det liggende. Og liggende. Og liggende.
Og det er synd, for er det noe som er enkelt og bekymringsløst er det å klippe. Størrelser derimot ...

Baksiden av jakka før oppklipping
Sjøl liker jeg særlig godt å klippe i ordentlig ull, da er det ikke nødvendig å forsterke sårkantene engang. Ordentlig ull er ull som ikke er behandla med for eksempel superwash-kjemikaler. Andre garntyper som alpakka, kashmer, sokkeforsterkningsmaterialer (nylon etc), bomull er ikke noe vanskeligere å klippe i, men min erfaring er at de trenger en søm så ikke det rakner. Men det kan være at jeg har liten erfaring med det.

Jeg har vist hvordan man syr en søm i klippekanten tidligere, så det er ikke det denne bloggposten er om. Denne skal bare vise at det tar 15 min fra man skal klippe opp til man har sydd to kanter - og har en oppklipt jakke, litt mer hvis det er en voksenjakke.

Bilde 1

Bilde 1)
Fordi jeg ikke skal sy en symaskinsøm på klippekanten før oppklipping velger jeg å plukke opp sidemaskene (2 av 3 masker lang klippekanten) og strikke knappekantene først.
Mens jeg har strikka salen og bolen har jeg strikka en klippekant på 7 masker. Den har jeg valgt å strikke: 1 vrang, 5 rett, 1 vrang. Det er min erfaring at da legger kanten seg inn penere på baksiden, den får liksom en naturlig knekk, se det første bildet hvordan det ser ut på baksiden.
Dette er en grei måte å strikke klippekanten uansett om man velger å klippe med eller uten symaskinsøm.

Bilde 2
Bilde 2)
Så velger jeg den skarpeste saksa jeg har for hånd og klipper opp midten så godt jeg klarer å vurdere det. Som det syntes er sårkanten relativt jevn og uten masker som stikker av. Selv med en sløv hoppysaks.

Bilde 3
Bilde 3)
Det har bare gått litt over fem minutter og jeg har allerede sydd inn den ene klippekanten. Jeg bruker det garnet jeg har brukt i jakka som tråd (i dette tilfelle PT2), da vil jeg ikke bli overraska over forskjellige resultater i vasken. Og en helt vanlig stoppenål. Det jeg gjør oppover er å brette inn sårkanten på baksiden og sy lange, brede sting oppover.


Bilde 4
Bilde 4)
Det er gått under et kvarter og begge kantene er sydd inn. Kantene er små og nesten ikke synlige i det hele tatt. De kjennes selvfølgelig som bulker, men siden de ligger på innsiden av knappekanten - som skal stå litt ut uansett - er ikke det noe problem, syns jeg.

Da gjenstår å sy knapper, og vaske den. Jeg lærte å dampe strikketøy, men nå foretrekker jeg å vaske det i stedet. Kanskje vil kanten ha godt av en omgang med strykejernet for å legge seg enda mer ned, men det er ikke nødvendig.

Det tok meg faktisk tre ganger lenger tid å fotografere, overføre bilder og skrive denne bloggposten enn å klippe opp og sy den jakka.

7.9.12

Vin + garn = praktisk

Nei, det er ikke det. Ikke egentlig. En fin måte å drøye garnet, selvfølgelig: Strikk. Rekk opp. Strikk. Rekk opp. Men ellers sjeldent en bra kombinasjon.

Men hvis man er innom polet og kjøper en vinflaske fra tid til annen og - dekorerer den med klinkefri plastikk (jeg veit ikke hva det kalles, se bildet under) så er det den som kan brukes. Jeg veit ikke i hvilken grad du bare kan stikke innom polet og ta med noen på innerlomma. Ikke særlig anbefalt, kanskje.

Dette så jeg på strikkekafé i uka som gikk.

 

Det var M. som strikka med store nøster tynt Wollmeise-garn. Og for at de store nøstene ikke skal rulle rundt, falle, dette, slenge, så strikka hun det fra midten. Problemet er at jo mer som strikkes jo mer slengete blir ytterkanten av nøstet. 

Så hun har funnet en løsning som fungerer for henne, plastikken holder nøstet sammen og ikke bare det, det strammet også.

Jeg fikk lov til å videreformidle rådet. 

3.9.12

Og barnet blei en - sinna sau!

Etter en intens graviditet og kort fødsel kan jeg endelig presentere Sinnasaujakka (Ravelry-lenke) mi.


Jeg har til og med skrevet et mønster på den som det går an å kjøpe for 30 kr.

Jakka har vært strikka ovenfra og ned, og bortsett fra vrangbordene oppe og nede strikkes den rundt og klippes opp når den er ferdig.


Jeg har strikka 4-5 jakker allerede, og den er også teststrikka, og det er brukt garn som Finull, Kauni, Bugga!, Du Store Alpakka, Visjögarn og Wollmeise - et ganske stort spekter av forskjellige typer garn.
Mønsteret er skrevet på norsk og kommer i 5 størrelser. 

Har du aldri strikka en jakke ovenfra og ned før så er dette kanskje et godt sted å begynne. Det er ikke noe hokkuspokus egentlig, og mønsteret forteller deg når og hvor du skal øke og hvor mange masker du skal ha underveis. Ønsker du noe ekstra rom over skulderpartiet med forkorta rader (wrap&turn) gir den instrukser om det, men du kan også la det være.


Strikker du i rein ull som Finull, Kauni, Visjö-garn og lignende ikke-superwash trenger du ikke engang å sy en søm i klippekanten, det er bare å klippe og brette inn kantene som syes på baksiden. Strikker du i Alpakka eller superwash-garn bør du sy to sømmer i klippekanten før du klipper - ulla blir litt glattere i de siste garntypene og kan glippe. Uansett, jeg liker også å plukke opp maskene langs kanten av jakka og strikke knappekanten før jeg klipper opp. Det kommer et blogginnlegg om det i løpet av en dag eller to.

Forkorta rader over skulderpartiet gjør at du får to ekstra brede striper øverst i nakken.
Og så håper jeg ikke det blei et prematurt barn, og at jeg får se mange flere fine barn sauer.