25.3.13

Under konstruksjon

Har jeg fortalt om episoden i fjor på et museum i Oslo, der jeg fløy etter en dame og hennes strikkejakke? Den var så fin den jakka, forøvrig dama også. En eldre dame i oransje bukse og denne strikkajakka i gult-rødt-oransje-grønt. Jeg sneik meg til å ta et bilde av henne og jakka, men til den dag i dag skjønner jeg ikke hvordan den er strikka. Kanskje den begynte ytterst på det ene ermet?

Jeg tror det er et godt bilde på hvor jeg befinner meg for tida. Jeg bryter ned i deler og bygger opp igjen, jeg konstruerer ting.

Da jeg fikk hjelp med å teststrikke ballongbuksa i vinter kom det opp et forslag til at den, buksa, kunne brukes som en del i et hentesett - hvis den blei konstruert for en litt mindre baby. Som det er nå er 6 mnd den minste.


I et hentesett skal det være lue, votter, sokker, jakke og bukse. Så jeg startet med å ta med meg fletta fra siden i buksa over i en jakke.


Litt Zimmerman-aktig, ikke sant (uten sammeligning forøvrig)? Hun var jo så glad i rillestrikk. Jakka er strikka i Visjögarn, på store, feite pinner så det gikk fort. Jeg fikk litt hjelp av en nybakt mor og hennes nybakte til å prøve den, og det kom fram at både lengden var for kort og ermene for trange.



Nå har jeg konstruert en babyjakke ("en røykejakke til babyer" som teststrikkeren min så treffende sa det ...) som jeg til og med har skrevet mønster på. Jeg tror ikke dette er et mønster for en nybegynner-strikker, men for dem som ønsker seg en utfordring, dem med en liten ingeniør i magen. Hadde jeg skulle strikka den jakka etter mitt mønster er jeg ikke helt sikker på at jeg ville forstått hva jeg skulle gjøre.


Jeg håper teststrikkeren gjør det. 

20.3.13

Gult er for mars

Tusen takk til alle som hjalp meg etter forrige post, så utrolig grei måte å sjekke om folk faktisk leser bloggen min :D

Boka Mønstring, farge og form fikk jeg tak i på Ringstrøms antikvariat i Oslo - jeg kunne hente den samme dagen som jeg kom over den. Og boka om barnestrikk er på vei til meg i posten. Og sikkert mye rimeligere enn den gangen den blei laget også. Så hipp, hipp, hurra for dere!


Jeg fortalte om det gyldne barnesettet i forrige post, det i gult/rødt/oransje, rosa og svart - det er tydelig at jeg er veldig på gult for tida. Jeg har begynt på det barnesettet, i Wollmeise, men ikke bare det, jeg strikka en lue i en fei i den samme kombinasjonen, gult og kullgrått. Lua er supertynn i Jamieson's Shetland Spindrift, den veier knapt 34 gram enda den er så baggy at jeg får plass til fletta mi.

Denne marsmåneden med sitt daglige nye snøfall her i Oslo har godt av en lue i gult.  

15.3.13

Hvem har lånt boka mi?!

Dessverre tror jeg ingen har lånt boka mi. Jeg tror den forsvant i en bokopprydding for 10 år siden. Jeg tror mange strikkebøker forsvant i den katastrofen bokoppryddinga. Og så tenker jeg: Alle vi strikkere som leiter etter bøker på loppemarkeder, antikvariat og finn.no og alle andre steder vi leter, vi veit hvor vanskelig det er å finne strikkebøker - strikkere gir ikke frivillig fra seg bøkene sine. Så når jeg gjorde det (og det gikk til det lokale loppemarkedet), da gjorde jeg sikkert noen veldig lykkelig.

Hvilken bok det er snakk om? Det er boka Strikk hva du vil - mønstring, farge og form, av Takle og Kolstad. Den kom ut i 92, og jeg veit jeg har hatt den.


Boka deres før denne, Norsk strikkebok som blei gitt ut i 90, har jeg. Kanskje jeg tenkte dengang at den var bedre?
Men her om dagen, på hjemmebesøk hos en strikker, kom jeg over en bok jeg ikke kjente, Strikk til barn, som de to damene gav ut i 95.



Den er en bok full av mønsterstrikk, i fargersprakende Finull, bare til barn. Jeg kjente jeg blei nesten dåneferdig, for ei bok. 

Ikke bare mange fine, vakre bilder av snille, pene modeller, men så mye humor!



Det jeg falt for var fargene, fargesammensetninga. Sånn som denne som til og med heter Fargefryd.


Jeg falt pladask for de gyldne fargene med den svarte kanten, for en herlig kombinasjon. Det er til og med en smule rosa i det hele, det er bare perfekt. 

Jeg har funnet fram noen farger i Wollmeise, for jeg tror de dype fargene av Magnolia, Olio vergine, Tandori Masala, Tambopata og Maus Alt vil bli helt perfekt sammen her. Det som er artig er at når jeg begynner på mønsteret skjønner jeg hvorfor det er lett å klage på norske mønstre - det er ikke mye informasjon her, og når jeg strikker som de sier jeg skal strikke så kjenner jeg at jeg tar en sjanse: Jeg tror jeg veit hva de mener, og håper det går bra. 
Artig å oppleve. 

Tusen takk, Gunn, for lånet av boka. Og er det noen der ute i blogland som har en ekstra kopi å selge ... vinker hitover :D