30.8.13

Strikka genser hugget i stein

Tilbake fra ferie og et nytt og ubrukt år foran meg. Jeg har en forestilling om at det fortsatt vil være en del strikking der framme for ikke engang på ferie klarer jeg å legge det bort. En ting er at jeg fortsetter å strikke og mønstermekke, men selv utafor hytte og bilturer så ser jeg strikking. 

I hvert fall tror jeg det er strikka?  


På Avaldsnes utenfor Haugesund kom vi over en utrolig detaljert statue, antageligvis til minne om de som falt til sjøs under 2. verdenskrig, men siden jeg så vidt jeg veit ikke fins noe sånt monument over sjøkrigsheltene er jeg jamen ikke sikker. Og det sto heller ingen ting, bortsett fra navn og dato. 


Og se på denne genseren da, den må da være strikka? Kanskje den ikke hadde båter i salen, og den halsen ser jo litt modifisert ut, kanskje opprinnelig en vrangbord? Det er ikke mange statuer med kvinnearbeide - eller kvinner for den saks skyld - så det er ekstra artig å se at bak står det alltid en kvinne. Likevel. Nei da, jeg kan ikke vite at det er en kvinne som har strikka denne. 

Jeg er ingen statue-entusiast, men denne likte jeg veldig godt. Og ikke bare på grunn av genseren heller :) Noen som kjenner statuen og kan fylle på med informasjon? 

9.8.13

Strikk Villsauene sammen

Har du kjøpt mønsteret mitt på Villsauene på Runde, og trenger et lite dytt for å komme i gang? Og kanskje du er litt nervøs for den der klippinga også? 


Yvonne har påtatt seg å lede alle villsauene inn fra sommerbeitet til ... ja, hvor befinner egentlig villsauene seg om vinteren? Kanskje de fortsatt går ute?


Går de fortsatt ute, på Runde, på Vestlandet så må det passe bra med en ulljakke i hvert fall, jeg kan ikke forstå noe annet.

Uansett, Yvonne har påtatt seg å lede alle jakkene hjem, i løpet av september. Også kalt samstrikk. Også kalt KAL (knit-along).  Uansett om du velger den minste eller største størrelsen så er nok en måned ganske god tid for å strikke den ferdig.


Jeg er med som mønstermekker i bakgrunnen - og kanskje litt i forgrunnen også, hvis det blir altfor vilt?  

Det er en av dem som er med som har bedt om å få mønsteret i str 8 år også, mønsteret dekker bare 1 til 3 år nå. Så hvis du kanskje har lyst til å strikke i str 5 år så kanskje du vil teststrikke den underveis for meg? Dette med å øke størrelsene er litt på planleggingsstadiet ennå, så det kan være jeg ikke får det til, men hvis noen har lyst til å prøve så send meg en beskjed på theneedlelady@gmail.com.

Men ellers, vis interesse ved å melde deg inn i gruppa på Ravelry og skriv noen ord om hvordan du planlegger å fargelegge villsauene. 

Vi bræikas. 

6.8.13

Ikke akkurat Bridge over Troubled Water

Det er kjempeartig å strikke designeres mønstre, særlig utenlandske - om så svenske og danske. For det er alltid en ny teknikk å plukke opp, og det er så morsomt å lære nye strikkemetoder.



Mens jeg satt og strikka Jared Floods Bridgewater-sjal slo det meg mange, mange ganger at dette sjaket kan det lages millioner av variasjoner på uten noensinne å bli en kopi. I og for seg er det jo gjort det, Jared Flood har jo selv gjort det. Bridgewater er en variasjon over de tradisjonelle shetlandssjalene. Dette sjalet er en forenkla utgave, og det er nok det som gjør det så lett tilgjengelig også, men selv det måtte det være mulig å lage en variasjon på?


Sjalet mitt er strikka i Wollmeise lace i Spice Market. Det vil si, nøstet mitt på 300 gram var litt lite etter at jeg kasta bort en del på grunn av en knute, så på oppløpssida, den siste sida måtte jeg bruke Wollmeise Pure i noen gram. Jeg er helt sikker på at det ikke synes for noen andre enn dem som veit om det og er interessert i å se nærmere.
Sjalet veier 317 gram, som er veldig mye for blondesjal. Og det er ca 130 x 130 cm. Det er det største sjalet jeg har laget noen gang, og jeg veit rett og slett ikke hvordan jeg skal bruke det.


Jeg så sjalet i lilla Wollmeise lace nå i sommer, på et strikketreff i Sandefjord. Og jeg blei helt betatt, for det er et veldig vakkert sjal - selv om det altså er helt enkelt. Og kanskje det er det som er hemmeligheten? Den rillestrikka firkanten i midten, den enkle sikksakkanten med den lille, nesten sexy blondekanten helt ytterst?

Jeg var så heldig at jeg hadde mønsteret liggende fra før av, men ellers anbefales mønsteret på det varmeste. Det mangler informasjon om en ekstra strikkepinne, og at man kan strikke på den ytterste kanten uten å bryte tråden, og selve forklaringa på den ytterste kanten er litt vanskelig å forstå, men alt i alt vil jeg si det er et godt mønster.