Ja, det er vel strengt tatt ikke salget jeg har av strikkebager som er det kreative. Hvem selger ikke noe - på den ene eller andre måten - noe i desember?
Men det er prosessen mot en ny bag.
Det er mye som skal stemme. Først skal ytterstoffet kjøpes, det er jo den artige jobben. Å leite i butikker, på stoffnettsider, på loppemarkeder, i venners stoffkasser. Og så skal det kobles med et fint fôr. Dét kan ofte være den vanskeligste delen. Å finne innerstoff er litt som ytterstoff, morsomt å handle, men så er det ikke alltid at de to tingene går sammen der og da. Et fôr jeg ikke finner anvendelse for til dem jeg holder på med nå kan heldigvis ofte brukes til andre en annen gang.
Og så er det klippinga og vurdering av størrelse, og skal jeg stryke på et lag med
vliselin? Vliselin er et tynt lag stoff med lim på den ene siden som i kontakt med strykejernet fester seg til ytterstoffet og stiver den av. Det er særlig bra hvis det er tynn bomull for eksempel, men det kan brukes på alt. Fordelen med vliselin er at den også kan vaskes med bagen.
Som jeg har sagt før - når jeg selger bagene mine ute er det ofte de stive, de som er påstrøket vliselin som folk ønsker.
Sjøl er jeg mer glad i de myke, de er lettere å stappe ned i veska på vei ut til noe, og det er ofte da man trenger en veske med litt strikketøy i, på vei ut til noe.
Men vi er forskjellige og jeg har avfunnet meg med at de stive er det folk ønsker seg så oftest stryker jeg det på.
Og så er det glidelåsen. Jeg kjøper de som er av merket
YKK. Jeg har prøvd et par andre, men syns ikke kvaliteten er like god. YKK kan man alltid stole på.
Og så skal bagene sys sammen, og etiketten min,
Pinneguri sydde denne strikkebagen til deg, skal plasseres i siden.
Og min beste venn i hele verden er strykejernet. Det er som vaskemaskinen for ull, strykejernet glatter ut alt som er rynkete på en bag og gjør den vakker.
Det er lettere å håndtere et stoffstash enn garnstash. Etter at jeg har kjøpt det klipper jeg det ofte ganske fort opp, legger på en glidelås og så får det ligge litt der å godgjøre seg i påvente at jeg skal finne et fint og passende fôrstoff.
Når bagene mine er klipt opp og matcha med innerfôr og glidelås syns jeg nesten den er ferdig, jeg, selv om syinga gjenstår. Syinga er reint arbeid, det er bare schupp-schupp, gjerne til en god radiokanal med mye musikk og en stor kopp kaffe - som ikke står altfor nære ... å sette sammen ytter- og innerstoff krever mye tid og hjernekapasitet.
Og der var bagene ferdige. For at det ikke skal bli altfor kjedelig pleier jeg å ta 10 og 10 av gangen. Det er liksom et overkommelig tall.
Og så
skal de selges ... hva som kommer nå kan du lese om i bloggen i morgen.