31.10.13

Vi benker oss/We are bencking us ...

And some information for my English speaking friends, fetched from Ravelry:
 Thanks so much for taking an interest in our live knitting tv extravaganza! Yes, we will be streaming live - and dubbed to English, too, as far as I know.
You can watch the stream here: http://www.nrk.no/knitting/

 The broadcast starts Friday, Nov. 1 at 7:40 PM CET - that should be 6:40 PM GMT, 1:40 PM EST in the US if my calculations are correct. And we’ll be broadcasting for 12 hours, so there should be plenty of time for you to join us.

Our official English hashtag on Twitter and Instagram will be #knittv (this has changed, I will update the other thread too), and you can follow us on Facebook here: https://www.facebook.com/norgerundt (in Norwegian, but the Translate function should give you an idea, and the moderators understand English).

 Tune in and geek out with us!

30.10.13

Snop serveres ved utgangsdøra

Hurra for en flott og - lang - bursdag i år :) Tusen takk til alle som la igjen en hyggelig kommentar. Da har jeg brukt magien Random Number Generator og kommet til at fem heldige får med seg en godtepose når de går hjem:

  • Penelene
  • Hanne (nr 18 i tilfelle noen heter det samme)
  • Ugla 
  • Susanne S 
  • Lykke 
Ta kontakt med meg på theneedle lady@gmail.com, evn på Pinneguri på Ravelry. Her er de mønstrene dere kan velge mellom, hvis dere ønsker et mønster, da :)


22.10.13

Vi løfter glasset for ...

... bloggen min som i disse dager fyller 7 år. I bloggverden er 1 år med blogging som 3 år i virkeligheten, så hun fyller 21 år. Egentlig.


Hvert år velger jeg visst en ny dato, men hvis jeg i år sier det 30. oktober 2006 jeg skrev første innlegg så er det rett dato. I år.


Og som tidligere år, det er bursdagsselskap der gjestene får. Jeg sier som alltid, tusen, tusen takk til dere som kommer innom her, både til hverdags og fest, og holder meg med selskap. Som lar meg rase, som lar meg vise fram, som lar meg selge, som lar meg rettledes, som lar meg belære. Som lar meg få være den strikkeren jeg har lyst til å være.


Uten dere, ingen blogg.


Har du lyst til å være med i trekninga av presanger fra presangbordet til 21-åringen ... så legg igjen en kommentar innen 30. oktober. 5 tilfeldig valgte får velge ett av mønstrene mine inne på Ravelry

18.10.13

6 måneder med ull, da

Det er ingen vei tilbake, værmeldinga sier 6 måneder med ull framover.

Som om det er noen katastrofe. For oss med skapet fullt av ull? Ha! Som Monstermønster har jeg noen jakker som jeg bruker mer enn andre, og det var akkurat like mange som det var knagger, gitt. (Jeg har flere ullplagg, men helt ærlig så er det faktisk disse jeg bruker.)


Den som oppdager et mønster i strikkinga mi, rop høyt opp. Eh, ja, vi kan vel si jeg er noe hekta på striper for tiden. Og grått. Ja, ja, vi sliter alle med vårt.

Fra venstre mot høyre:
Rød-grå Hverdagsjakka i Kauni og Visjøgarn. Min altså, ikke Jane sin. I motsetning til en del av de andre figurforma jakkene så er denne litt større overalt. Og det er deilig å ha en sånn jakke også. Jeg bruker den under en boblevest - og ser ut som Michelin-mannen. En god og varm, en.

Brun-beige-gammelrosa Uglejakka Torunn i Pickles Pure Wool - det siste tilskuddet. Den er kanskje den jakka jeg er mest fornøyd med, figurmessig.
Og så er det så deilig at den er så tynn, jeg er en sucker for tynne, figurforma jakker.

Et sidespor, men det er derfor jeg er så kritisk til de norske koftene fra 50-tallet fram til nå, det er jo egentlig utenpåjakker. Mens de koftene som kommer nå er i tynnere ull og de har figur - det går an å se ut som en dame i dem. Mer om det i et seinere innlegg.

Turkis-grå Sinnasaujakka i Finull, men av alle jakkene mine brukes den minst. Det mangler akkurat 4 masker både på ermene og i bolen for å være særlig behagelig - jeg ser litt sprengt ku ut i den. Men i motsetning til en del andre plagg henger den ute og jeg slenger den på ved anledning. Og så brukte jeg den under skijakka mi i fjor ... ja, det blei varmt, hvis du lurer.

Sennep-hvit Driftwood i Skinny Bugga! er en av to gensere jeg bruker. Jeg bruker ikke mye gensere, dette er mer en genser jeg slenger på meg inne. Kanskje også noe med fargevalget å gjøre? Skinny Bugga! inneholder kasjmer så den er veldig myk, greit å slenge på seg etter trening eller dusj, eller bare i forbifarten før ovnene har kommet i gang på ettermiddagen. Det er også det plagget jeg vasker mest, kanskje på grunn av bruken. Og Skinny Bugga! holder seg veldig bra. Ingen nupper hos meg.

Spring Lines i grånyanser av Visjøgarn-rester. Visjø-garn er supermykt - det er tross alt lammeull - og jeg liker de varierte stripene i grått, veldig greit med grått, altså.  Enda en genser, men kanskje akkurat den tykkelsen for tykk som gjør at det er sistevalget mitt blant disse. Jeg tror det har noe med kroppsfasong (kroppsbilde?) å gjøre, at jeg er mer en jakkedame enn en genserdame.  

Enda en Hverdagsjakke, turkis-grå i Kauni og Visjøgarn er den jakka jeg bruker mest, både ute og inne. Kauni blir som kjent mykere ved vask, og Visjøgarnet er mykt i utgangspunktet. Den veier ingen ting, og har fine lengder. Den er vasket endel, og har nok mista litt av spensten, men det er nesten det som gjør den enda finere, sett med mine øyne.

Men - det er kanskje på tide å gjøre noe med stripesituasjonen ... ?

14.10.13

Ny uke, nye muligheter for sauer

Denne Neste uke kommer bladet Familien ut med strikkemønsteret mitt Sinnasaugenseren for barn. Den kommer i 4 størrelser, fra 1,5 år til 7 år.



Modellene i bladet er strikka i Kauni. Mønsteret beskriver genseren strikka nedenfra og opp, med forkorta rader over baken så den blir litt lenger der bak. Greit når Isak og Petter står på huet i sandkassa, eller hva?



Jeg sier Isak og Petter, men kanskje Ina og Karianne kunne trenge en sånn stripete genser når de slenger seg fra tre til tre?

Lurer du på dette med forkorta rader (Familien bruker begrepet forkorta pinner - akkurat det samme) så vil kanskje denne artikkelen kunne hjelpe deg litt? På engelsk heter det short rows og wrap and turn (w&t), som også er greie begreper å søke på.

12.10.13

Made from Cool

Jeg visste det, det har alltid bodd en helt i deg, Christopher Walken.
Vi gifter oss umiddelbart!

10.10.13

Big in Japan. Og et forvarsel om noe enda større.

På grava mi kan det godt stå:
- Her ligger hun rolig. Og mekker flere vogntepper.
Det kan det godt.

For nå er jeg i gang igjen, med enda flere tepper.

Dette teppet skiller seg litt ut fra de andre som kommer nå. Det er ensfarga, det er strikka fram og tilbake, og det er svært. Teppet heter Big in Japan, jeg synes det vakre flettemønsteret passer så godt til navnet.


Modellen på bildet er strikka i 4-tråda Pickles Abuelita, og veier 600 gram. Vanligvis veier teppene mine rundt 200-400 gram, så dette er ikke bare stort, det er tungt også. Strikkefastheten er 42 m per 10 cm i flettedelen, men det bør nesten være såpass hvis strukturen skal komme godt fram. Garnet er en drøm å strikke med, supermykt og som sagt, det gir en veldig fin overflate - ikke helt blank, men ikke helt matt heller. Fargen er Gråpus.


Annet garn - og rimeligere - som kan passe kan være Drops Karisma eller Baby Merino, Rauma eller Dales babygarn, da blir teppet tynnere og lettere. Eller hva med Wollmeise DK, det hadde blitt lekkert.


Har du lyst til å strikke et svært, varmt og vakkert vognteppe så kan du kjøpe mønstert via Paypal her. Det koster 30 kr, og inneholder også en billedserie som viser hvordan du kan strikke fletter uten flettepinne. Her er en lenke til den andre måten som nevnes i mønsteret.

Tusen, tusen takk til Marte som var så tålmodig, og strikka og strikka og strikka ... og strikka enda mer. Og en ny kant.

...

Og så vil jeg nevne, at jeg feirer 7 års strikkeblogg-jubileum om 14 dager. Følg med, følg med. 

7.10.13

Villsauene kommer i flere størrelser

... i hvert fall i 5 fra min side, og passer du på å ikke følge anbefalt strikkefasthet kan den jo komme i mindre og større også.

Villsauene på Runde har vært i størrelsene 1 til 3 år, men nå er den også publisert i 5-6 og 7-8 år. Har du kjøpt mønsteret til de små størrelsene ligger de nyeste størrelsene allerede i biblioteket ditt på Ravelry. Det koster med andre ord ikke noe mer.


Den største størrelsen er 7-8 år, og jeg har fått hjelp av Redhead75 på Ravelry til å gå igjennom mønsteret. Hun har strikka til jenta si, i Holst Super Soft. Hun brukte lysgrå som hovedfarge og 9 forskjellige kontrastfarger. Den oransje stripa helt øverst er i Askeladden Merino Lammeuld.


MarionHT har gått igjennom den mindre, og det er gutten hennes på 4 som modellerer. Hun har brukt grå Navia Duo som hovedfarge og latt Kaunis effektfarge i Regnbue få bestemme fargeskiftene oppover. For å være sikker på at fargene passa på ermene (det er et teknisk ting det der, med Kauni og ermer), så brukte hun Finull. Alle disse tre garna kan brukes om hverandre.

Det ligger også et fellingsskjema på Ravelry, under mønsterdelen. Grunnen til at det ikke er med i selve mønsteret er at det er bare delvis dobbeltsjekka så det må tas med en klype salt, og fordi jeg som mønstermekker ikke mener det er så interessant - men at det har vært etterspurt.
For min egen del som strikker kan jeg bare si at skulle det bli 5 masker mer eller 5 masker mindre enn oppgitt så spiller det absolutt ingen rolle. Da felles det bare 1 maske her og 1 maske der og så er alt bra likevel.
Sånn er strikking, mener jeg.

Tusen takk til dere begge dere to, Camilla og Marion, og til modellene. Og tusen takk til dere andre som deltok med innspill til å gjøre mønsteret så mye klarere enn jeg hadde klart på egenhånd. 

3.10.13

En samstrikk er over

I august tok Yvonne iniativ til en samstrikk (KAL) av jakka mi, Villsauene på Runde, inne på Ravelry. Hun spurte meg på forhånd, og vi tenkte vel begge to at om det kom noen som ville være med og leke så ville det være moro. Litt over 80 meldte sin interesse, og så vidt jeg kan se på Ravelry var det 34 som blei ferdig. Som strikka ei jakke - barnejakke, ja, men jakke, med oppklipping og knapper! - i løpet av september. 

Jakka og lua er strikka i alpakka. Som jeg forsto det var det en særlig utfordring for Mayalilla at den blei strikka i alpakka, og at det var vanskelig i forhold til symaskinen. Men med tips om matpapir under sømmen som skulle klippes og heiarop fra sidelinja på samstrikken kom alle sauene i havn.  
For meg som mønstermekker er det ikke bare en glede over at andre strikkere liker det jeg mekker, men det er også en utfordring (ikke et problem, men en jobb). Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om det her og krydre med noen vakre bilder av de ferdige jakkene. 

EricaGs kaunijakke. Vrien er at hun har brukt Kauni som bakgrunnsfarge. 
Jeg har bare så vidt et par-tre år på baken som mønstermekker. Som så mange andre har jeg kommet litt tilfeldig inn i dette, selv om jeg faktisk har avslagsbrev fra de store garnleverandørene fra 80-tallet - så spiren har ligget der en stund. 

Håndspunnet villsaujakke. Jeg gjenter: Denne jakka er strikka i garn som blei håndspunnet i løpet av september for så å bli strikka. Kudos til Spona
Dette har jeg ingen utdannelse i, eller bakgrunn fra noe. Det jeg kan er å skrive tydelig (jeg har noen år som frilansjournalist på baken) og ta gode bilder, men å skrive strikkemønster som formidler prosessen fra a til å og ikke minst, å lage diagram - det er der jeg må jobbe hardt, hardt, hardt. 

Strikka i str 3 år i Wollmeise av Rampusen. En skikkelig fin guttejakke. 
Det jeg oppdaga da jeg lagde Sinnasaujakka i fjor var at jeg fikk med meg mange, også de som ikke tilhører min generasjon, men yngre, ferskere strikkere. Jeg kunne ha skrevet mye om det, men hovedpoenget er at jeg tror jeg fikk med mange fordi mønsteret er veldig pratsomt. Det er mye ord og forklaringer. Sauer er fint, men det hjelper jo ikke hvis folk ikke kan strikke dem. 
Med Villsauene på Runde er det - igjen bare tror jeg - en blanding av sauer og farger, men også at mange kjente til at jeg lager ordrike mønstre. Og litt flaks.

Maggeduttis regnbuevillsau i Silja sokkegarn
Gjennom hele samstrikkinga var det folk som kom opp i problemer fordi jeg ikke hadde formidla  delene entydig. Og jeg avslutter denne samstrikkinga med en innsikt i at jeg har en slags diagram-dysleksi. Fins det ikke, så har jeg funnet det opp. 
Det blei mange misforståelser, og ikke fra de erfarne strikkerne så mye fordi de "bare juksa litt", men de som var usikre og hadde kjøpt mønsteret for å bli ledet igjennom. Så mange at jeg var nødt til å ta ned mønsteret en uke for å rette opp i det. Og mønsteret og jeg vant på det. 

For jeg har stridd med å formidle innholdet, overført hva som skjer på de forskjellige plassene i jakka, og strikkere har vært superkule og avslappa i forhold til det. Jeg tror ikke jeg har hørt et eneste uvennlig ord. Mye rart, det skal sies, men det virker som strikkere har en høy toleranse for alt som kan gå galt går galt. Og så tror jeg mange av de ferskeste strikkerne tror at problemet ligger hos dem, og ikke i mønsteret. 

Bluebeginnings har vært en av dem som har vært mest aktiv i forhold til å spørre når noe har vært uklart, og kommet med konstruktive forslag. Hun har skrevet om vrangbordsmasker, fellemasker, hvor startet og slutte på diagrammet - og i det hele tatt, vært en super sparringspartner.  
Og for meg som mønstermekker er det et større problem. Som en i tråden sa det: 
- Jeg har veldig lav terskel for å gi opp, så når jeg møter noe jeg ikke forstå kyler jeg strikketøyet i veggen. 
Eller noe sånt ;) Uansett, veldig viktig lærdom for meg som mekker. Hvis mønstrene mine blir så frustrerende at de legges i den store haugen av UFO'er (uferdige objekter) er sjansene for at hun kommer tilbake til den eller meg veldig, veldig små. Hvem orker frustrerende strikkemønstre? 

Auds sauer i Finull. Aud strikka likså godt tre, hun. 
At et ti-talls strikkere har lyst til å strikke ett av mine mønstre er jo som om et ti-talls strikkere påtar seg en jobb, og det gjør de gratis for meg! Snakk om flaks, for meg. Og det aller, aller beste? Kanskje jeg har klart å få med noen over to the dark side - oppklipping av strikketøy. Det er ikke det minste farlig, når det først er prøvd en gang.

Parallelt med KAL'en har noen teststrikka 2 større modeller; de kommer som tillegg til de små, men på eget mønsterark. Så har du kjøpt de små størrelsene vil du få de store når de publiseres i løpet av en uke eller to. 
Men hvordan det skjedde skjønner jeg ikke, jeg hadde jo bestemt meg for ingen flere sauer nå. Men nå er det slutt, ingen flere sauer fra meg nå. Løfte!

Marion er en av flere som har teststrikka en av de større modellene av jakka. 
Og den tråden med over 1000 poster står der ennå. Hvis det er noe du lurer på så er det helt sikkert besvart der. Og selv om samstrikkinga er over går det fortsatt an å gå inn og spørre hvis det ikke allerede er tatt opp. Det er mange som trenger mer tid på seg. 

1.10.13

Nytt mønster, Vognteppet Fair Isle

September har vært en hektisk måned, og august og juli var også fulle av aktivitet, på strikkemønstersiden. Og det ser ikke ut til at oktober blir mindre full av nyheter fra min side. Jeg har planlagt minst 5 nye mønstre den nærmeste tiden. 


Så da er det bare å starte, da :) 

Først ut er et nytt vognteppe, Vognteppet Fair Isle (lenke til Ravelry-siden). Teppet i mønsteret er strikka i den tynne shetlandsulla Spindrift fra Jamieson's of Shetland. Det er 80 cm x 80 cm, og veier knapt 240 gram - veldig lett og luftig med andre ord, enda det er strikka i mønsterstrikk. Jeg har brukt 8 forskjellige farger. 


Men det trengs ikke å strikkes i Spindrift.

Dette teppet har hatt en ganske så lang fødsel egentlig, fargemessig. Det starta ut som en klage på blåfargene til Raumas Finull. Jeg strikka en prøvelapp bare for å få en følelse av om blåfargen var så lilla som jeg synes den var. Og det synes jeg fortsatt etter prøvelappen.


Men jeg hadde noe Spindrift liggende, og ikke minst fikk jeg bestilt nesten 100 nøster til, med mye blått. Og lagde en ny prøvelapp. Og blei egentlig veldig fornøyd med uttrykket, den myke overflaten og fargene. Bortsett fra de rosa hjertene, som jeg etter hvert bytta ut med brune hjerter for at de skulle fange opp det gule i hovedmønsteret.

Ved siden av Finull er Malsen og mors Shetland Soft et godt alternativ, eller hva med Holst Supersoft Det viktigste er å finne et garn med en god fargepalett. 


Fair Isle kaller amerikanerne all mønsterstrikka strikking. Mange av dem. En del har etter hvert også lært at Fair Isle er en helt egen teknikk som ikke kan sammenlignes med nordisk mønsterstrikk. 

Fair Isle er en av øyene på Shetland, utenfor Skottland, det er derfra strikkemetoden kommer fra. Har du lyst til å lese mer om det er det en fin Wikipedia-artikkel her
Ikke bare har de en helt egen mønstertradisjon med det de kaller x'er og o'or, men fargepaletten brukes helt annerledes. Kanskje den kan sammenlignes med fotografi, en lek med lyse og mørke flater? En farge er bare endel av en helhet, og det er tonen, altså dybden i fargen, som er viktig. Lyse og mørke grupper av farger settes opp mot hverandre. 


Teppet som jeg har konstruert er i så måte heller ikke perfekt. Perfekt er vel bare Alice Starmore sin design; eller kan vi si i sin reneste form. Skulle vognteppet ha vært mer fullendt skulle det for eksempel ikke vært bare én hovedfarge bak raden med hjerter, men sjatteringer av grått, og det skulle nok ikke vært så mange som 8 forskjellige farger.

Men mitt forbilde Kate Davies kutter også noen hjørner når det passer seg. 

Har du lyst til å kjøpe mønsteret og prøve deg sjøl, kan du klikke her. Da kommer du til paypal og mønsteret kommer rett i e-posten din. Mønsteret koster 30 kr.